Farvel 2009

Jeg må si at 2009 har vært et veldig innholdsrik år for meg og Mads. Mye har skjedd.
Og det største i livet vårt fikk vi oppleve i Mars, da vi fant ut at vi skulle bli foreldre.
Vi skulle om mange måneder få en helt ny hverdag, og livene våre skulle bli helt snudd. Men vi var bare veldig lykkelige da vi fant det ut.
Det er helt utrolig å få æren av å bære fram et barn, noe ingen må ta for gitt.
Selv hadde jeg ikke et fantastisk svangerskap, tvert i mot. Men selv med alle plager er jeg så utrolig glad for at jeg gjorde det, det er utrolig verdt det. Og jeg er utrolig stolt av meg selv som kom meg gjennom det, for det har gjort meg til en sterkere person. Jeg er nå mange erfaringer rikere.
Bortsett fra det å bli foreldre har det ikke skjedd så mye i 2009. Men det ene store er jo Bryllupet til Mads sin søster og turen vi hadde med mads sin side av slekta til Kroatia. En utrolig fantastisk fin tur. Kjenner jeg gleder meg til neste gang, men da blir det med barn for en del av oss!
For vi fikk en god nyhet i 2009 også, vi skal nemmelig bli tante og onkel, og Elias skal få sitt første søskenbarn. Vi gleder oss kjempe mye, og er så utrolig glad på Irene og Pål sine vegne. Dere er helt fantastiske, og jeg vet at barna våre kommer til å bli kjempe gode venner.
Ellers har jeg fått mange nye gode venner i løpet av 2009. Hadde det ikke vært for dem og Mads hadde svangerskapet mitt blitt enda tyngre enn det var!

Håper alle er fornøyd med år 2009, selv om det kanskje har skjedd mye på godt og vondt.
Farvel 2009.

Lite blogging

Nå har det gått opp for meg. Hvor utrolig lite jeg egentlig ha blogget her inne i det siste. Jeg må ha blitt den typiske kjedelige mammaen jeg, som vasker klær, rydder, lager mat osv.
Kanskje man kan kalle det husmor, husmor for mine to fantastiske gutter. Trives såklart utrolig godt med det, men jeg må jo virkelig finne rom for litt blogging her inne da. Kan jo ikke legge denne hobbyen på hylla og la bloggen tørke ut helt.
Bloggingen er jo et kjempe fint element for å uttrykke sine meninger, og fortelle om hverdagen sin.
Så jeg må virkelig bli flinkere, skjerpe meg skikkelige å trøke litt støv av denne bloggen.
Nå skal jeg være tilbake altså, og bloggingen skal fortsette!
Nå vet dere i hvertfall at jeg er her og at det bare er hverdagen som småbarnsmor som er travel.

En liten oppdatering

Jeg har vært utrolig dårlig på å blogge i det siste. Noe som kanskje ikke er så rart ettersom sønnen vår endelig har kommet til verden.
Det store mirakelet kom 17 dager før tiden den 27.11.09, og han er helt fantastisk. Verdens herligste og verdens finest. Noe enhver mor sier om sin egen baby!
Endelig har gutten fått navn også, og valget falt på Elias. Et kjempe fint navn som vi synes passer utrolig godt til den lille gutten vår, han ser virkelig ut som en liten Elias.
Ellers går alt bra her. Elias spiser som en hest, og sover godt, selv om han holder det gående en stund på natten.
Ikke vil han ligge i senga si om natta eller. Prøver iherdig hver kveld, men neida. Så tror jeg igjen skal prøve å ha vognbagen inne på rommet, for der vil han i hvertfall sove på dagtid.
I dag har vi vært på helsestasjonen å veid lille Elias, og nå veier han 3285, så han vokser godt og har gått forbi fødselsvekta si.
Elias hadde også sitt første butikkbesøk i dag. Virker som han trivdes godt, selv om han sov seg gjennom hele greia.
Nå sitter jeg her hjemme alene, men Elias sover i vognbagen sin.

En liten oppdatering fra meg og lille Elias gutten.

Min fødselshistorie

Min fødselshistorie startet den 27.11.09 klokken 0800.

Jeg stod opp tidlig denne morgenen, for hadde time til kontroll på sykehuset for denne svangerskapsforgiftningen jeg hadde.

Jeg gikk som vanlig på do, tisset og ble sittende der en stund, men da rant det jo mer, og jeg tenkte jaja, var ikke ferdig å tisse da nei.

Så gikk jeg på vaskerommet, og da rant det enda mer ja. Og jeg skjønte at det nå var vannet som holdt på å gå.

Fikk så ringt sambo som hadde dratt på jobb for en time siden, måtte jo informere om at vi hadde et "problem" for nå holdt vannet på å gå litt etter litt. uansett hvor jeg gikk rant det, aner ikke hvor mange ganger jeg bytta bind og truse. Fikk jo også ringt føden, de sa jeg måtte komme nedover for sjekk, men at jeg sikkert ble sendt hjem.

Hjemme pakket jeg ferdig bagen mens jeg venta på som sambo som var på tur hjem.

Da han kom hjem tok det litt tid før vi kom oss i vei, klokken var vel da nærmere 0920. Guuud som det rant fostervann over alt, ante ikke at det var så mye som skulle ut jeg

Vått over alt for å si det sånn, hverken tisselaken eller håndklær hjalp!

Vel framme på sykehuset måtte vi vente ei stund, fikk så møte jordmora vi skulle ha, da var vel klokka nærmere 0945.

Denne jordmora virka veldig fersk og forsiktig, så jeg skal innrømme at jeg ble smånervøs, liker det best når det er litt "tak" i dem.

Ble så lagt på registrering, men jordmor sa jo at det er tydlig at jeg har vannavgang, for tissa på meg hadde jeg ihvertfall ikke gjort!

Registreringa viste en ganske så stressa baby med høy hjerterytme, og bt hadde skutt i været. Så legen ble tilkalt og jeg ble undersøkt, hadde da 2 cm åpning.

Riene var små og uregelmessige. Legen kunne så fortelle meg at jeg ikke ville bli sendt hjem, snarere tvert i mot. Hun sa at de kom til å sette på registrering på hodet til babyn, sånn at de fikk følge med ham tydeligere.

Jeg ville så bli satt på drypp for å få i gang riene. Guuud så spennende dette skulle bli. Vi ble så ført inn på fødestua vår, her skulle jeg få føde og møte gutten vår for første gang!

Det første de skulle var å sette på registreringa på hodet til gutten, og det var noe så sinnsykt vondt! Ikke godt at noe tøyer på livmormunnen når man bare har 2 cm åpning, husker tårene stod og jeg tenkte hvis dette er vondt kan jeg ikke tenke meg hvor vond fødselen vil bli!

Jordmora fikk ikke festa den, så måtte hente ei anna ei, hun fikk det heller ikke til. Men den 3 som kom fikk det til på første forsøk, for en lettelse. Men grunnen til at det var så vanskelig var visst fordi han hadde så masse hår på hodet, søte lillegutt!

Så ble dryppet satt på, innbiller meg at klokka da var nærmere 1200. Og fra første stund kunne jeg kjenne riene bygge seg opp. Jeg gikk også ofte på do, for å få tømt blæra til enhver tid,

Ikke så godt når man sitter med rier men.

Riene ble jo kraftigere og kraftigere, og baby sin hjertelyd ble også høyere og høyere.

Som sagt følte jeg ikke det var noe tak i jordmora jeg hadde fått så ble kjempe glad da vaktskifte kom. Og inn kom ei fantastisk jordmor.

Hun spurte om jeg kunne tenke meg å prøve lystgass. Men det hadde jeg ikke tenkt for alle sier man blir å kvalm av det.

Men etterhvert gikk jeg med på det. Men uansett hvor lenge jeg brukte det så følte jeg at det ikke fungerte i det hele tatt

Til slutt sjekka jordmor slangen, og joda der var det et svært hull, ikke rart jeg hadde vondt sa hun!

Hun spurte så om jeg kunne tenke meg å prøve akupunktur, og det sa jeg jo ja til måtte jo prøve noe før jeg kunne få epidural. Men disse nålene hjalp da hellere ikke! Og jeg ropte å banntes for disse riene som kom nå var så sabla vonde!!!!

Hun ville så sjekke for åpning, den var nå 3 cm!!! Arg, bare 3 husker jeg at jeg tenkte. jordmor gikk så ut en tur og ble borte i 15 minutter før hun og anestesi legen kom tilbake. Ååååå så lang tid som de bruker husker jeg at jeg tenkte, så for meg at hun brukte ei evighet på å trekke opp ei nål jeg ropte å bar meg, de fant så ut at de skulle gi meg spinalbedøvelse som virker fortere i stedet. Men da ropte jeg: NÅ KOMMER HAN!!!

Neida sa jordmor, du hadde bare 3 cm da jeg sjekka for 15 min siden så vi har god tid. Men jeg kødder ikke sa jeg han kommer nå!!! Så sa anestesi legen at kanskje det er lurt å sjekke på nytt? Jordmor sjekka på nytt og der var det 10 Cm åpning!!!

Jeg var i sjokk, jordmor også! Så anestesi legen kunna bare dra og jeg kunne starte pressinga! Det var en lettelse med full åpning, får nå var ikke smertene der lengre, de var borte. Nå var det bare en intens trykketrang.

Jordmor sa det er bare å presse når riene kommer, noe som var ekkelt for jeg kjente jo ikke riene Men pressa visst på riktige steder uansett. Det var så gøy, for i taket var det en avskrudd lampe så jeg kunne se alt som foregikk downstairs.

På andre trykk så jeg litt av hode og jordmor ba meg kjenne, og så herlig det var! utrolig glad for at jeg gjorde det. På 3 pressing kom hodet, og på 4 var han ute!! Brukte vel 15 minutter på å få ham ut.

Og det var seriøst ikke vondt i det hele tatt. Jordmor holdt også igjen hodet hele tiden så jeg ikke skulle revne. Kvinners underliv skal man ikke tulle med sa hun. Da han var ute var det på tide å få morkaka ut, jeg pressa mens hun dro og ute var den.

Helt utrolig å se det gutten har fått næring fra i disse måndene. Så skulle det sjekkes for rifter. Hadde fått ei oppi der, så visst ut som noen hadde satt en spade der. Pluss noen små pyntesting. ingen utvendige rifter. Og dette takker jeg jordmora for altså!!

Hør på jordmora dere til enhver tid jenter.

De sprayet på bedøvelses spray og sydde, alt gikk som en lek. Men likte ikke den biten da hun måtte oppi baken min med fingrene, men det gikk så fint så. Etter fødselen fikk jeg dusja og tissa osv, ingenting var vondt.

Jo, jeg har vondt i tennene men det er etter pressinga Jeg har hatt en utrolig fødselsopplevelse, og skulle ønske det var filma så jeg kunne se det igjen. Sitter her små sentimental nå, så mange følelser som svirrer!!! Trodde man kom til å være helt ødelagt etter en fødsel jeg, men neida. Alt er som normalt, ingen problemer med å gå på do eller noe, så ting kan gå så bra også.

Må også nevne at registreringa til baby datt av under fødselen og de plagdes med å finne hjertelyden hans.

Er visst derfor han bæsja når han kom ut og var små slapp, men alt gikk bra!!!

Nytt besøk på St.Olavs

Mads følger med at registreringa går som den skal.

I dag har vi hatt et nytt besøk på St.Olavs hospital. Hele dagen startet med et jordmorbesøk. Og med forsatt høyt BT o positiv urinprøve ble vi sendt til St.Olavs.
Her ble det da utført en del undersøkelser osv som dere sikkert kan se på dette bildet jeg har lagt ut. Sitter her med CTG registrering. Det måtte mange glass saft til før det ble litt liv i gutten i magen, stakkar enn at vi måtte vekke han sånn da!

Denne registreringen var i hvertfall helt fin, så han hadde det bra han, men skjønner hans frustrasjon over at vi måtte vekke han.

Det ble også utført en UL, av en svensk lege jeg har vært inne hos før, synes han virker skikkelig flink. Han spurte om jeg syntes det var greit at han tok med seg noen medisinstudenter som kunne være med på UL og kjenne på magen min, jeg takket ja jeg, de må da lære et sted de også!!
Først klemte legen så var det studentene sin tur, og etterpå tippet de hvordan han lå, ganske komisk egentlig, menr ett hadde de i hvertfall. Ryggen ut mot min venstre side og hodet godt planta og så og si festa i bekkenet. Er litt vanskelig dette, for jordmødrene sier han er festa mens legene sier han ikke er det, smen med hodet ned ligger han i hvertfall.

Alt så bra ut på UL også, så han har vokst som han skal. Litt lite fostervann, men det var ikke farlig sa legen. Men er visst et typisk tegn på SF som jeg har.

Så nå blir det videre oppfølging på St.Olavs. Blir spennende å se om jeg får ha han i magen tiden ut eller om de foretar seg noe. Jeg har jo drømt at jeg skal føde 28 November, tro om det er en sann drøm?

I morgen skal jeg i hvertfall ringe for å få blodprøvesvarene og på Fredag blir det ny kontroll på sykehuset, ønsk meg lykke til!

"Kampen om Everest"

Jeg har den siste tiden fulgt med på dokumentaren "Kampen om Everest" på Discovery.
Her får vi et innblikk i mange klatrerers ferd opp mot verdens tak som det så fint heter.
Man får blant annet se klatrerene gå forbi masse lik. Jeg tenker det må være utrolig vanskelig for disse klatrerne å ikke tenke på at disse døde menneskene faktisk har en familie et eller annet sted der ute i verden, og disse har da måttet slå seg til ro med at Mount Everest ble disse personenes siste hvilested.
De kommer jo også over mennesker som faktisk er døende! Men som de ikke kan hjelpe. For på Mount Everest er det visst noe som heter at man ikke kan risikere sitt eget liv for et annet. Noe jeg skjønner kjempe godt. Men mange der ute tenker sikkert at det kan da ikke være så vanskelig å sende opp et helikopter eller annet redningsmannskap, men jo det er faktisk vanskelig. Vær, oksygen, radiosamband osv. Alt sånt MÅ være i orden for at en redningsaksjon skal klaffe og være vellykket.
Det værste er visst soloklatrerne, de tror jo de er uovervinnelige. Men på et fjell som Mount Everest blir alle små spedbarn igjen, og det er faktisk til tider snakk om liv eller død.
Man kan sette det på spissen og kalle det: Kampen om liv eller død.

Men nå tilbake til den dokumentaren. Jeg må si at en person som er med fascinerer med noe utrolig, og får meg til å tro at hvis man er sterk nok kan man klare det meste.
Denne personen heter Russel.
Russel er den personen som har samlet et topplag som han personlig skal sørge for at når toppen på den sikreste og beste måten.
Han følger nøye med været, og utstyret han bruker koster visst nesten like mye som en splitter ny bil her i landet. Grunnen til at han er å engasjert i dette er at han selv har mistet to venner til fjellet, og han vil derfor hjelpe andre til å ikke gjøre tabber på fjellet.
Kjenner jeg respekterer denne mannen så utrolig mye, han er faktisk en inspirasjon.
Jeg må si at det er enkelte svakheter i laget hans, men de gir meg i hvertfall en god latter når jeg ser på. Blant annet en Dansk Asmatiker som skal bestige uten oksygen, en svææær amerikaner som kun tenker på mat, en på 76 og lista blir bare enda lengre!
Anbefaler i hvertfall alle å ta en titt på denne dokumentaren, utrolig fascinerende og lærerik.

Jeg må også si at det er noe med Everest som fascinerer meg så utrolig mye. Hadde jeg vært klatrer og skikkelig sprek skulle jeg virkelig prøvd å bestige det. Og desto mer jeg tenker påd et, jo mer intressant blir den tanken. Men det kommer jo aldri til å skje. Men nå skal det sies at jeg har fått en ny drøm, en drøm om Everest! Fo jeg kunne også tenke meg å stå på verdens tak.

Julegardiner, selv om man ikke er 90 år?

Nå nærmer julen seg med stormskritt. Og jeg må vel krype til korset og si at jeg snart kommer til å sette i gang pyntingen. Og det er av den enkle grunn at lillegutt kan jo finne på å komme når som helst, så derfor er det for oss greit å ha ting litt klart om ikke så alt for lenge.
Men det jeg hadde tenkte å skrive litt om her er Julegardiner og annet julestyr.
Det er vel egentlig sånn at julegardiner skal henges opp til første Søndag i advent, mens julepynten skal opp til 1 Desember, sånn er det i hvertfall her i huset.
Synes det er så utrolig koselig når jeg står opp om morgenene og det er mørkt i leiligheta og julestjerna lyser så fint opp i de mørke rommene.
Er vel kanskje egentlig vanlig policy å få opp det meste av julepynten når juleferien har startet, men jeg synes jula er så koselig at et par dager ekstra gjør ingenting.
Hører det er mange som sier at julegardiner er en unødvendig ting, som bare damer over 90 år henger opp. Nå er jeg ikke 90 år, men jeg synes julegardiner er utrolig koselig og noe jeg må ha opp i jula. På bildet jeg har lagt ved i innlegget ser dere julegardinene vi skal bruke i år. Synes de var kjempe lekre jeg, 4 panelgardiner til under 100 lappen, det er ikke dårlig altså!
Er jo også veldig koselig å ha julegardiner på kjøkkenet. Det har desverre ikke jeg, så lurer på om jeg skal titte litt rund å se om jeg kan finne noen, eller kanskje bare en liftgardin i rødt kanskje.

Jeg synes i hvertfall ikke at julegardiner er galskap, og heller ikke det å pynte litt tidlig. Men nå har jeg en god grunn da!

verdens tøffeste Puma sko, til verdens tøffeste gutt!

Her ser dere uten tvil verdens tøffeste Puma sko som verdens tøffeste gutt skal bruke. Og dise har verdens tøffeste Mormor kjøpt da hun var på tur i Tyrkia.
Var de ikke tøffe da? Både jeg, lillegutt og Mads ble utrolig glad for disse skoene, mamma er så snill at det. Fikk også masse andre babyklær fra Tyrkia, må si mamma har virkelig slått på stortromma, alt for snill er hun.

Klementiner VS Mandariner

Hvert år synes jeg det er et evig styr rundt disse to fruktene, og da sikter jeg spesielt til navnet deres.
For vet folk egentlig forskjellen på disse to? Og hva selges egentlig her i Norge? Kjenner jeg får et snev av angst og dårlig samvittighet overfor frukten hvis jeg går å kaller den ved feil navn.
Jeg er helt sikker på at de fleste av oss Nordmenn utsetter disse stakkar fruktene for navnerot.
Så, er du en av dem som blander disse to?

Det vi får kjøpt her i Norge er KLEMENTINER, Mandariner er fulle av steiner, og importeres så og si ikke til Norge lengre. Men fortvil ikke, det finnes også Klementiner med Steiner.
Grunnen til at noen Klementiner har steiner i seg er at de har fått vokse nært et sitrontre. Og dette sitrontreet har da bestøvet Klementintreet.

Hele denne greie er egentlig ganske fascinerende hvis man tenker over det. Og nå synes jeg at alle Nordmenn bør ta hensyn til denne stakkars frukta og kalle den ved rett navn, nemmelig: KLEMENTIN !

Skryte bilde av min fantastiske kjæreste

Måtte bare slenge inn et skrytebilde av den kjekke samboeren min. Du er helt fantastisk Mads!

Snapshot av Chivas

Her kommer to snapshots av Chivas gullet som jeg ok med det nye kameraet mitt da vi var på Bangsund i helga. Verdens fineste hund! (Se bort i fra den feile datoen på det ene bildet).

Oppdatering fra Fredag 06.11

Fredagen ble også nok en spesiell dag. Hadde jordmor time og var forberedt på at alt var som det skulle.
Vi skulle jo dra til Bangsund rett etter jordmor tima mi, så håpet virkelig at den skulle gå fort.
Jordmor sjekket først urinen, der var det proteiner, noe jeg aldri har hatt i løpet av svangerskapet.
Så skulle hun måle BT, og det var 146/98. Stiger undertrykket over 99 blir man visst lagt inn.
Jordmora ble jo bekymra ettersom mitt BT har vært i grenseland hele svangerskapet.
Så ville hun sjekke Symfysemålene, og hun mente at magen ikke hadde vokst på 2 uker. Og da ble jeg jo kjempe stressa for om han i magen hadde det bra. Hun bestemte seg derfor for å ringe sykehuset, for hun ville ha meg inn dit fortest mulig.
Men sannelig møtte hun på ei sur dame i telefonen som kune fortelle jordmora mi (etter at hun hadde forklart situasjonen) at de ikke kom til å gjøre noe for meg uansett, så det var ikke noe vits i å sende meg dit.
Jordmora mi ble ikke blid og krevde at jeg nå skulle inn og jeg skulle sjekkes av lege ikke bare av jordmor.
Fikk da komme inn, så da måtte jeg og Mads igjen på sykehuset, vært litt for ofte der synes nå jeg. Ble ropt opp ganske fort i forhold til andre ganger og vi fikk komme inn til ei kjempe hyggelig jordmor som målte BT mitt på nytt igjen, og nå hadde det gått ned igjen. Noe de synes er så vittig for man skulle jo tro at man ble enda mer oppskaka og nervøs når man må sånn plutselig på sykehuset.
Etter dette fikk vi høre at vi nå skulle på UL, jeg ble jo veldig sjokka, for det hadde jeg aldri trodd.
Og det var kjempe gøy å se lille gutten vår på UL igjen, og han hadde det heldigvis toppers der inne han. Alt så kjempe bra ut. Hun utbrøt også brått: "Oi, her er det en med masse hår på hodet".
Synes det er utrolig å tenke på at de kan se sånt på UL. Så det blir spennende å se om dette stemmer når han kommer ut.
Etter ultralyden skulle vi få komme inn til lege. En kjempe koselig ung lege som sjekket litt sånn standard ting, spurte meg om hodepinene min, flimringen foran øynene osv.
Ville egentlig ha meg på døgnmåling av BT, men de lot det være, og ikke hadde de visst utstyret ledig eller.
De tok blodprøver for å sjekke om det kan være en begynnende svangerskapsforgiftning. Der var det kun albumin nivet som var litt lavt.
Fikk så beskjed om å be jordmora mi kontakte dem med engang hvis hun ville ha meg inn igjen.
Må også følge nøye med på kvalmen, magesmerter, hodepinene og flimringen. For blir det verre måtte jeg kontakte dem med en gang.

Høygravidbilde 34+4

Nå i kveld gikk det jo opp for meg, at dagen i dag er dagen hvor jeg er offesielt høygravid! Man er visst høygravid når man er 34+4 og har 40 dager igjen av svangerskapet sitt. Helt utrolig at tiden har gått så fort.
Måtte jo få tatt disse bildene før midnatt nå i kveld, sånne at det fortsatt er offesielt.
Så her er da to bilder av min såkalte høygravide mage. Vil ikke akkurat si at jeg ser så veldig høygravid ut, synes nemmelig denne magen er ganske så liten jeg. Mulig den har sunket litt i forhold til de andre bildene, men helt sikker er jeg ikke.
Det skal jo sies at gutten ligger festet med hodet godt plantet laaaang nede i bekkenet mitt. Og sånn har han ligget stort sett hele tiden, flinke lille gutten vår. Men jeg tenker at måten han ligger på kan jo ha noe å gjøre med hvorfor magen er veldig liten. Man blir faktisk lei av å høre at magen er så liten også, synes alle nevner det hele tiden jeg. Men er veldig fornøyd med den uansett størrelse og form. Det skal også sies at selv om magen er liten er det utrolig tungt uansett, for babyn og alt veier jo det den skal veie uansett hvordan magen er.

Lommemannen saken

Denne saken om lommemannen er vel en sak som har sjokkert hele Norges befolkning.
Det er jo denne Erik Andersen som er lommemannen. Og i mine øyne må dette være en mann med en veldig forskrudd hjerne.
Satt akkurat å leste om dette med hans forbruk av Viagra. At han brukte å ta Viagra før han dro ut med bilen sine. Men dette skulle visst ikke ha noe med overgrepene å gjøre i følge han. Noe som er helt absurd i mine øyne. Han sier selv han tok det mot migrene. Er jo veldig merkelig at han da tok disse pillene rett før han utførte et overgrep, det er virkelig noe som skurrer for min del.
Migrenene hans ble visst borte når han tok viagra.
Og (i følge ham selv) fikk han alltid migrene når han kjørte bil, så derfor måtte han hele tiden ta viagra.
Viagra mot hodepine virker helt fjærn for meg, og tviler på at leger skriver ut dette for migrene smerter.
Utrolig dårlig forklaring i hvertfall, ikke rart han er på tynt vann.

Kanskje det er denne mange tar nå om dagen?

Jeg lurer sterkt på om det kan være denne Nordmenn tar for tiden? Og at det ikke er svineinfluensa de har, at det kanskje er selvforskyldt? og at vi nå har disse nye pillene å skylde på.

En natt på St.Olavs hospital

Sitter her heeelt utslitt, for en hard natt vi har hatt!

Det hele startet med at jeg la meg i et tiden i natt. Sånn i to tiden våknet jeg av at jeg hylte og at sambo kom løpende inn, er ganske vanlig at jeg har slike netter hvor jeg drømmer helt rare ting.
Men denne gangen var det tak i magen fra helvette!!! Har aldri før i mitt liv hatt så vondt som jeg hadde da.
Smertene satt konstant høyt i magen mens de kom i bølger i rygg og mage. Etter en 20 minutters tid var jeg så utrolig stressa at sambo ringte føden.
Der fikk jeg snakke med ei kjempe hyggelig jordmor som såklart hørte for et smertehelvette jeg hadde.
Hun ba oss komme inn med engang så vi fikk sjekke hvordan mor og baby hadde det.
Når vi kom til sykehuset var ting såklart mye bedre, og msertene satt stort sett nederst i ryggen og nederst i magen, og det kom fortsatt takvis og i bølger.
Hun ville ha meg på sånn registrering, noe som ikke var bare bare.
Slet med å finne hjertelyd, og det stressa meg veldig men hun fant den til slutt. Slet også veldig med å sette på disse båndene på magen. Hun lo godt fordi som hu sa var de vant med svæææære mager, ikke sånne små mager båndet ikke ville sitte fast på, men det gikk da til slutt. Gutten bevegde seg godt og man kunne tydelig se takene min på registreringa.
Tok også BT som lå på 149/98, noe som var høyt. Så derfor tok de også urinprøve, som heldigvis var helt fin.
Hun ville også ta nye sånne SF prøver. Og ville helst stikke meg på arma å ikke dere vi normalt tar BP. Men årene på selve arma var så dårlige at jeg sa at jeg var helsesekretær så hun måtte bare prøve på vanlig plassen. Stakkars dama fikk helt prestasjonsangst og bomma 2 ganger. Og aldri har noen bomma på meg i det hele tatt, for jeg har så fine årer.

Så var det på tide å bare vente på legen, han var visst rett rundt hjørnet. Men den gang ei. Jeg hørte et hyl og etter en stund kom jordmor inn å sa at legen måtte på et haste KS så vi måtte vente litt, vi venta i hele 3 timer. Så fikk vi beskjed om at han skulle komme på nytt, men da ble han også stoppa pga noe annet... Så etter en time ble vi flytta til et nytt rom hvor de hadde UL og sånt. Venta der en time før legen endelig kom.
Dette var en svenske og han kom inn full av blod og hilsa på oss, må innrømme jeg ble skeptisk. Men han sa bre at han skulle bytte klær senere.
Han ville ta en UL for å se at alt var bra med gutten i magen.
Og alt stod bra til, fikk ikke ta alle målingene hann ville da, for lille gutt lå med nes opp i bekkenet festet og på skrå hvis jeg forstod ha rett. Jeg fikk ikke med meg hva som foregikk på skjermen, men sambo sa det var en liten nydelig gutt!
Legen kom fram at han var 5% under vekts, og at det var en liten baby.
Han ville også ta en vaginal undersøkelse og UL for å se hvordan det stod til med livmorhalsen. Han trykte på magen mens han hadde det UL apparatet oppi der, og Livmorhalsen hadde ikke åpna seg og var 3,6 cm, noe som er helt normalt.

Så alt står bra til men det jeg hadde var premature rier. Men de hadde ikke hatt innvirkning på livmorhalsen, heldigvis for jeg er ikke klar for at han kommer enda!
Men har nå hatt et innblikk i hvilke smerter jeg har i vente, og guri meg så nervøs jeg blir. For dette er det vondeste jeg har opplevd, og verre blir det sikkert!
Legen sa det var bra jeg gikk ofte til kontroll pga. Bt for det var veldig varierende og ustabilt. Og han er første legen som har sagt det, min lege sier at BT er greit mens jordmor sier også det er ustabilt, så godt å få det bekreftet fra enda en person.

Nå sitter jeg her utslitt og småtrett etter natt med rier faktisk trodde aldri jeg skulle si nå sånt nå, men det gjør jeg altså.

Nå skal jeg prøve å nyte denne Søndagen.

Filmanmeldelse av "Paranormal Activity".

i kveld har vi sett filmen "Paranormal Activity", og i den forbindelse må jeg bare skrive en film anmeldelse av denne filmen.

Jeg hadde sky høye forventinger til denne filmen. Og jeg er en person som alltid har sagt til meg selv at filmer er noe jeg ikke bør ha høye forventinger til, fordi jeg alltid blir kjempe skuffa hvis en film jeg gleder meg veldig til ender opp med å være veldig dårlig.

Paranormal Activity er en utrolig spesiell skrekkfilm, og en skikkelig lavbudsjettsfilm. Man skulle tro at en skrekkfilm alltid inneholdt masse blod og sånt, men ikke denne filmen nei.
Den handler om kjæresteparet Katie og Micha, og masse klipp fra deres filmkamera. De er overbevist om at det må være noen i hjemmet deres, at de hjemsøkes av et eller annet som de ikke kan forstå.
Micha vil dokumentere alt, så kameraet er oppe til alle døgnets tider. Jeg må si at det er egentlig helt utrolig at en film kan bli så skummel og creepy med tanke på hvor lite som er gjort med den.
Dette er en film som jeg mener kan skremme den mest hardhuda skrekkfilmseer. Men den er mer creepy enn den er skummel, så den skuffet meg litt selv om den var bra.
Hadde sett for meg at jeg kom til å skvette litt mer og være litt mer angstfyllt, noe jeg desverre var. Gjennom hele filmen ble jeg skremt og satt ut bare en gang. Men som sagt en helt grei film som det er verdt å se.
Filmen er litt i samme gate som blair witch project, men nå er ikke jeg noe fan av den filmen eller, så da kan det være at jeg rett og slett ikke synes slike filmer er så gode.
Men en helt grei film som jeg anbefaler folk å se, men jeg ville faktisk ikke sett den alene. Så jeg anbefaler at du ser den sammen med noen.
Har ikke så lyst til å gi den noen terningkast men vil gjerne høre andres meninger om filmen.

(Dette ble ikke akkurat en vanlig filmanmeldelse, men mer et infoskriv).

Malvik Cup Og annet Lørdagskos

Tenkte jeg skulle komme med en kjapp bloggoppdatering før jeg henger opp en maskin med klær og kryper til køys. I dag har vi faktisk fått noe ut av Lørdagen, noe vi sjelden får ellers. Ender alltid med at vi sitter på daten og ser tv.
Men i går ringte et av verdens beste søskenbarn meg, nemmelig Tobias! En av verdens skjønneste gutter, like så skjønn som broren sin Simon. Tobias ringte for å høre om jeg og Mads kunne tenke oss å komme å se påa t han spilte i Malvik cupen. Noe vi selvsagt måtte takke ja til ettersom vi var de nærmeste til å komme å se.
Så i mårrest stod både jeg og Mads opp i rett tid for å dra å se på litt fotballkamper. Som alltid brukte vi en evighet på å finne fram til hallen de skulle spille i, som forøvrig heter Abrahallen. Men jeg føler at vi kan skylde litt på Mads sin GPS dame, hun er virkelig ikke på nett til tider, egentlig sjelden hun fungerer. Hun gjorde jo det i dag, men jeg stiller meg sterkt tvilende til hennes rettningssans og kunnskaper om å orientere seg.
Men vi fant i hvertfall fram til slutt, vi rakk bare å se to kamper, men det var utrolig koselig og klompen gutta var kjempe gode! Og jeg må skryte av hvor flink mitt søskenbarn er til å ta corner og til å vise omsorg for sine motspillere når de ligger nede. Har seriøst aldri sett maken, tenk om flere kunne vært sånn da hadde verden vært et mye bedre sted. Mange kunne hatt en ting eller to å lære av denne 10 åringen. Hans bror er også likedan, de er to helt fantastiske mennesker! og jeg setter stor pris på både dem og de fantastiske foreldrene, verdens beste tante og onkel.
Klompen gutta vant i hvertfall to og hadde en uavgjort, hvordan den siste kampen endte vet jeg desverre ikke ettersom vi dro.
De hadde også en egen kafeteria på "huset" så der satt vi også en stund. Ikke var de som stod å solgte ting så veldig god i matte så jeg og Mads tjente oss 20 kroner vi.
Vi gledet oss sånn på å spise vaffler, men de var steinharde. En stor skuffelse, nesten så jeg kunne satt meg ned å gråte, tror Mads må lage vaffler til meg en dag.

Ellers har vi gjort lite i dag. Jeg har støvsugd hele leiligheta og vasket kjøkkengulv, og det var virkelig på tide.
Og i dag var jo den store Halloweendagen, så vi hadde kjøpt inn litt godis til barna som kom på døra. Personlig liker jeg ikke slike adopterte tradisjoner, men godterier må de få. Vil ikke bli kjent som de som ikke gir noe godteri nei! For grådige er vi ikke.
Jeg lagde også "skummel" Halloween taco til meg og Mads i dag, så vi storkoste oss. Jeg elsker Taco, og kommer seriøst aldri til å bli lei av det.
Tente også masse stearinlys, er så utrolig koselig når det er litt mørkt og trist utenfor husveggen. Og for første gang på år og dag har jeg og Mads sett film sammen igjen. Vi så Paranormal Activity, en film som visst skulle være så utrolig skummel. Noe den egentlig ikke var, ble egentlig ganske så skuffa over den, folk har jo snakket så varmt om den. Men creepy var den jo, og den er verdt å se. Kanskje jeg må hive inn en filmanmeldelse også, er utrolig lenge siden jeg har gjort det så.

I dag henta jeg også ut pakken fra Ellos. Julegardiner, søt pepperkakedrakt til gutten og nisselue og nissetøfler til ham, han kommer til å bli så søt og sjarmere alle og enhver i jula han. Gleder meg sånn til å vise han fram til alle sammen!

Jeg har i hvertfall hatt en kjempe fin dag og en koselig Lørdags kveld, håper dere der ute også har hatt det.

34 Fullgåtte uker!

Hurra! Klokken er over midnatt, og jeg er da 34 fullgåtte uker i svangerskapet mitt og starter nå på den 35 uken min. Helt utrolig hvor fort tiden har gått nå i det siste. Men det er vel nå det snart begynner å gå litt treigt?
Virker som lillegutten i magen har det veldig bra der han er. Sitter å ser på magen som beveger seg til alle retninger. Når har det gått over til å bli litt store bevegelser og bølger enn sånne små dult og spark det var før. Virker som tomle plassen begynner å bli liten for han. Må være fælt å ikke kunne strekke seg ut skikkelig, jeg hadde i hvertfall fått helt angst med tanke på det.
Som sikkert alle førstegangsfødende gjør leser jeg en hel del om svangerskapet. Jeg leser om barnet i den uken han er i og om den uken jeg er i.
Jeg er jo en ivrig tilhenger av Babyverden, og på min forside i dag står dette: "De fleste babyer fødes i ukene rundt termin, men skulle den lille ønske eller måtte møte verden nå så er det en 98 % sjanse for at det går helt fint". Utrolig betryggende å vite at hvis han plutselig vil ut så går det sikkert bra. I hvertfall godt for meg å tenke på med tanke på at han er festa og ligger godt plantet ned i bekkenet mitt. Som jeg har sagt i tidligere innlegg: Så langt nede at jordmor såvidt kjente hodet hans.
Jeg er 34 uker, og det betyr at babyn er 32 uker. Og nå flyter han visst ikke lengre i livmora, han bare ligger å hviler. Nå kan han ha opp øynene sine når han er våken og han lukker dem når han sover. Han har en blå øyenfarge, noe alle foster har i den første tiden fordi pigmentene i øynene ikke er ferdig dannet. Han kan visst også kløne seg selv med de lange fingerneglene sine, det høres jo utrolig festelig ut!!!

Om ikke mange dagene er jeg høygravid, så da må jeg nok ta et høygravidbilde å legge ut i bloggen selv om det ikke er lenge siden jeg la ut magebilder.

Beklager at det har vært litt bloggtørke her i det siste, men jeg håper å komme sterkere tilbake. Har bare ikke hatt noe å skrive om. Synes også utseendet på bloggen er litt tamt, så vurderer å endre på det også. Dere får ha en god natt, snakkes i neste blogginnlegg!

Ting jeg nå har blitt avhengig av

De fleste som har gått gravid vet at det er forskjellige ting man blir helt hekta på i matveien. Noen sære ting og noen ting som kanskje er mindre sære. I begynnelsen hadde jeg ikke hekta på noe i det hele tatt, noe som kan være fordi jeg spydde og var skikkelig kvalm de første måndene. Så da gikk det stort sett i Ritz kjeks, for det var det eneste jeg klarte å holde nede.

Men nå har jo pipa fått en annen lyd. Og godt er jo det, selv om det ikke er bra for vekta, som heldigvis ikke har gått noe særlig opp.
Her er i hvertfall et utvalg av hva jeg nå kan si at jeg har blitt små hekta på.

Smågodt fra Europris. Har ikke tenkt å si mye om denne saken, for det er usunt men billig!

Frisk er noe jeg seriøst må ha i veska mi til alle døgnets tider. Har jeg ikke det kan det fort bli skikkelig krise, og da tror jeg ikke at noen vil være i samme hus som meg. Tror ikke jeg er særlig trivelig da. Frisk er heldigvis ikke så usunt da, også holder det ånden god.

Ricola har jeg egentlig alltid vært glad i. MEN, jeg finner ikke det på noen butikker. Jokern her solgte det men den ble jo nedlagt. Så denne boksen kjøpte jeg på Tax-free da vi hadde vært i Croatia, og den har nå fått bein å gå på. Anbefales på det sterkeste, også utrolig god å legg slike drops i en kopp te.

Farris med Lime har også helt plutselig blitt et must, og jeg må ha en flaske i kjøleskapet hele tiden. Tab-Xtra er egentlig ikke godt, men jeg må variere fra Pepsi Max, for det er det jeg egentlig har hekta på.

EPLER! Syrlige og god Epler. Og de må være Norske. Og spesielt gode er de hvis de har begynt å mykne litt.

Appelsiner. Og de må være kjøpt på Kiwi og være av merket Cevita, helt himmelsk skal jeg si dere. Dette er helgas lager, håper det holder!

Og sist men ikke minst, kaptein sabeltann brød! Det beste brødet som finnes. Også utrolig godt å lage ostesmørdbrød med dem. Men helst ei vanlig skive med ost eller Italiensk salat.

Er det noe du har helt hekta på? om du er gravid eller ikke.

Kynnere

Nå når jeg sitter her med noen intense kynnere som ikke vil gi seg, tenkte jeg det passet seg å skrive litt om akkurat dette fenomenet.

Kynnere er det som trekker livmora sammen. Rett og slett sammentrekninger i livmora.
Man kan også kalle dette for falske Rier. Grunnen til at vi gravide har kynnere er for at livmora skal trene seg opp til den store jobben, nemmelig fødselen.

Livmora er jo en muskel, og tro meg den kan trekke seg sammen i tide og utide, rett og slett når den føler for det. Den trekker seg sammen under hele svangerskapet, men ikke alle legger merke til dette, jeg må si at de kvinnene som ikke gjør det er utrolig heldige.
Jeg husker at i begynnelsen kjentes det bare ut som vanlig mens smerter, mens nå kjennes det ut som at magen blir en murstein og litt sterker mens smerter enn vanlig.
Så vidt jeg husker tror jeg at jeg har hatt kynnere siden uke 18 eller noe. Kynnere skal jo ikke være vonde, men ubehagelige. Synes de er begge delene jeg da. Men vi opplever jo slike ting forskjellig alle sammen.

Kynnerne hos meg begynner øverst og i sidene før de på en måte sprer seg over hele magen og den blir steinhard. I begynnelsen slapp de taket ganske fort, mens nå kan de henge i lenge og komme hyppig etter hverandre.

Som jeg skrev tidligere i innlegget mitt kan man kalle kynnere falske Rier, så det er altså ikke ekte Rier.
Personlig er det veldig vanskelig for meg å vite hvordan Rier kjennes ut, ettersom jeg aldri har opplevd det.
Men kynnere kan visst betegnes under dette:

-De skal fort gå over.
-De skal visst endre seg eller forsvinne hvis du bytter sitte stilling eller noe.
-De skal ikke være regelmessige.
-De skal ikke komme i "tak".
-Og de skal egentlig ikke øke i intensitet.

Klarer du og sove med disse "smertene" skal det visst ikke være ordentlige Rier.

Man skal visst være glad for at man har masse kynnere. Men dette tror jeg ikke at jeg kommer til å sette pris på før etter fødselen. For synes det er sinnsykt ubehagelig og ha dette hele tiden. Men skal være takknemmelig om noen uker altså! jeg lover.

Alle gravide må huske å kontakte føden hvis kynnerne øker i intensitet. Ikke kontakt legevakt, men kontakt føden de vet virkelig hva de snakker om.

Håper dette innlegget var til nytte for andre gravide der ute.

I dag ble jeg stukket!

I dag kom dagen hvor jeg skulle dra for å bli stukket. De fleste skjønner sikkert hva dette dreier seg om, nemmelig svineinfluensa. jeg har veiet for og i mot om hva jeg skulle gjøre, vaksine eller ikke vaksine. Men etter mye om og men kom jeg frem til at det beste for både meg og gutten i magen ville være vaksinering.
Tørr ikke tenke tanken på det å bli skikkelig syk nå. Ikke med alle disse kynnerne og magesmertene.
Og personlig synes jeg det er viktig å høre på Norske helsemyndigheters anbefalinger, og ikke høre på hva VG og DAGBLADET sier. For alle vet jo at disse avisene er kjent for å blåse ting ut av proposjoner. En slik beslutning som jeg nå har tatt er det kun en selv som kan ta og ingen andre. Det nytter ikke å spørre alle andre hva du skal gjøre, for de er ikke kompetente til å svare på det. Anbefaler derofor alle å snakke med enten legen sin eller helsemyndigheten, for det er så utrolig my feil informasjon ute å går.
Men uansett. Jeg har fulgt nøye med på legesenteret mitt sine sider, for å få med meg når de begynner vaksinering av risikogruppene, og det gjorde de i dag. De skulle vaksinere folk mellom klokken 1600-1730. Må si jeg fikk helt sjokk når jeg kom inn på venterommet litt over 1600, for det var stappfullt. Og dere kan vel selv tenke dere til hvor trangt og klamt det var der inne, helt forferdelig med andre ord.
Mads som var så snill å gjøre meg skulle bare gå litt i byen mens jeg ventet, for vi skjønte begge at ventetiden kunne bli veldig lang. Man måtte trekke kølapp og vente til sitt nummer kom opp. Jeg trakk nummer 42, og da var de på 90 og noe, så dere kan tenke der hvor mange som var foran meg. Men jeg tror det var noe feil med kø systemet deres da.
Ikke var det sitte plasser eller, og jeg kjente at kynnerene tok på veldig og så også mørkt på å stå sånn noe lenge. Men plutselig ropte ei gammel hyggelig dame på meg, hun hadde satt av en stol til meg, for hun mente det så ut som jeg trengte det. Skikkelig snill og hyggelig dame, var i hvertfall utrolig godt å få sette seg ned.
Som sagt var ventetiden utrolig lang. Så jeg anbefaler folk som skal vaksinere seg å ta med seg mat og drikke.
Jeg la merke til at legen min var ut og hentet folk nå og da, men tenkte ikke så mye over det egentlig. Før noen dro meg i armen og ba meg bli med, dette var da legen min. Da vi kom på kontoret hennes sa hun at hun huket tak i egene pasienter, snill som hun er. Dette satt jeg utrolig stor pris på selv om det sikker var litt urettferdig med tanke på alle de andre som var foran meg i køen.
Vaksinen kostet 150 kroner, og jeg kjente ikke at hun stakk en gang. Legen var utrolig glad for at jeg hadde valgt å høre på de Norske helsemyndigheters råd om å ta denne vaksinen, og at hun skjønte det var et tøft valg men at det var det riktige.
Etter at jeg hadde tatt vaksinen måtte jeg vente i 20 minutter før jeg kunne gå. Har ikke merket store bivirkninger, men føler meg litt slapp da. Men det kan ha med kynnerne og gjøre, for de sliter meg litt ut til tider.

Jeg er utrolig glad for at jeg har klart å ta en beslutning, og håper alle andre gravide der ute velger det de mener passer best for dem. ønsker i hvertfall alle som er i tenkeboksen lykke til med valget, dette er det du som bestemmer og ingen andre.

Jeg gleder meg til så masse

Jeg gleder meg til så mye av det jeg kan spise når svangerskapet er ferdig. Jeg gleder meg til alt jeg på nytt kan gjøre når svangerskapet er ferdig, og jeg gleder meg til å ha hele kroppen min så og si for meg selv!

Hva er det egentlig jeg gleder meg til å spise? man skulle tro at man kunne spise det meste når man var gravid, men det kan man jo ikke.
Jeg gleder meg til å sette tennene i en litt blodig biff, i stedet for den tørre. Det blir også utrolig godt å kunne spise spekemat og ikke minst RØYKELAKS. Røykelaks kan man forsåvidt spise når den er helt fersk og pakken nettopp åpnet.
Ser også fram til å kunne ta meg et glass hvit eller rød vin, selv om det sikkert ikke blir før mange måneder etter fødsel, kjenner jeg meg selv rett. Trodde ikke jeg skulle savne forskjellige gode oster, men det gjør jeg tydeligvis!
Gravlaks har jeg også faktisk veldig lyst på, noe jeg egentlig ikke er så glad i. Jeg håper også pappa har noe røkt elghjerte liggende, for det ser jeg også fram til å spise.
Det skal også bli godt å kunne drikke en kopp kaffe uten å få denne forbaska halsbrannen.
Et glass med iskald øl ser jeg også veldig fram til. Og hvem skulle tro at jeg skulle savne Salami sånn som jeg gjør? Rugsprøknekkebrød med salami!
Og det å kunne spise godteri uten at man tenker: Huff, stakkars babyn i magen min.

Når man er gravid er det ikke mange sovestillinger som er så utrolig gode så lenge av gangen. Skal bli så godt å kunne få en natt søvn hvor man faktisk ligger godt i sin egen seng. Ser også veldig fram til å kunne ligge på magen igjen, noe som er helt umulig nå, for da får jeg spark både her og der.
og så godt som det skal bli å slippe å ha pølse ben og pølsefingre. Helt plutselig her om dagen kom nemmelig vannansamlingene i kroppen, kjempe herlig altså!
Skal bli så godt å slippe å gå tusen ganger på do om natten.
Tanken på å kunne bøye seg å ta på truse, sokker og sko uten problemer er også helt fantastisk.
Det å slippe å ha en følelse av at man har et hode mellom beina til enhver tid skal også bli formidabelt. Sånn er det når gutten har festa seg og er klar til å møte verden.
Skal også bli deilig å kunne gå en tur uten å bli helt ødelagt i mage og bekken. Skal også bli veldig godt å kunne gå i en butikk uten å bli angrepet av kynnere.

Akk, det er så masse jeg ser fram til! Men aller mest ser jeg fram til å endelig få møte lillegutten jeg har båret på så lenge. det skal bli utrolig deilig!

Magebilder uke 33

i dag (Søndag 25.10.09 er jeg da 33+1 uker på vei). Og tenkte at jeg da måtte slenge ut noen 33 fullgåtteuker bilder av magen min.
Synes fortsatt ikke den er noe stor, synes også at den har endret form på en måte. Lurer på om det har noe å gjøre med at gutten ligger festet og langt nede i bekkenet.
Vi gleder oss mer og mer for hver dag som går til han skal komme, og håper de 7 neste ukene går veldig fort!

Dere som har fulgt med på bildene mine, ser dere noen forskjell?

Enda et jordmorbesøk over

Som sikkert mange som leser bloggen min har fått med seg har jeg hatt tett oppfølging av jordmor de siste ukene.
Grunnen til dette har vært høyt BT, magesmerter og hodepiner. Jeg har blitt testet for svangerskapsforgiftning, og det har jeg ikke altså.
For ikke så lenge siden var jeg på kontroll hos legen, og hun mente at jeg burde dra på jordmor timen i dag også, og det er jeg kjempe glad for at jeg gjorde.
Hadde som vanlig med urinprøve som var kjempe fin, tok også BT og det har gått ned til 85 noe som er bra, bare det ligger under 90 så er det ikke høyt.
Jeg nevnte dette med at det presser så utrolig masse nedover, at kynnerne har tatts eg opp og at jeg har merkelige magesmerter helt nederst i magen.
Hun ville derfor gjerne kjenne på magen, og som alltid fikk jeg en kraftig kynner, og denne gangen tok det lang tid før den slapp taket, noe som er uvanlig for meg, de bruker å gi seg ganske fort.
Jordmora kjente i hvertfall på magen og det er så og si ikke noe av babyen høyt oppe i magen, han ligger kjempe langt nede. Hun kjente også etter hodet, og det ligger så langt nede i bekkenet at hun så vidt klarte å kjenne det. Noe som er utrolig uvanlig, og noe hun sjelden møter på, i hvertfall ikke hos førstegangsfødende. De bruker ikke å ligge sånn så tidlig. Så han ligger laaaaangt neddi bekkenet og er helt festet. Jordmora klarte ikke å rikke på hodet en gang.
Hun ble ganske så rund i øynene. Det trenger ikke bety tidlig fødsel, men det kan skje. SÅ nå skal jeg videre følges opp veldig nøye.
Jeg skal telle kynnere, ta tiden på dem, telle smertene i magen og ta tiden på dem. Og blir det for ille skal jeg ringe sykehuset, for man vil ikke ha en for tidlig fødsel her hjemme.
Og skulle det skje noe snart kommer de ikke til å stoppe det.
Kjenner jeg ble utrolig stressa, men nå skjønner jeg at det ikke er så rart at jeg går som ei gås, og at smertene og presset er veldig uebehagelig.
I morgen må vi handle inn siste rest så vi har alt klart, i tilfelle han finner på å komme snart, ettersom han virker veldig kalr for det i hvertfall.
Han har også vokst masse, så kanskje dette er en sværing allikevel.
Ellers står alt bra til, så nå skal jeg bare ta det med ro og satse på at lillegutt ikke har tenkt seg ut enda i hvertfall.

Da har vi vært på ny UL

Da vi var på ordinær UL for en evighet siden fikk vi jo vite at morkaka lå i veien og sperra for utgangen. Vi fikk derfor tildelt en ny time nå i uke 32. Og den var vi på i dag.
Var utrolig spent. Så ejg har jo så vidt fått sove i natt, og drømt en hel masse rare drømmer om lillegutten vår. Merkelig hvordan denne hjernen min fungerer altså.
Men timen gikk jo kjempe bra den.
Men på dette stadiet er jo en baby blitt ganske så stor, så det er vanskelig å se så mye synes jeg.
Men taska si viste han villig fram, så nok en gang fikk vi bekreftet at dette er en gutt ja.
Han ligger fortsatt med hodet ned. Noe som er ganske så komisk egentlig, for det gjorde han i uke 8 på tidlig UL, så håper han blir liggende sånn nå fram til han har tenkt seg ut for å møte oss.
Så det jeg kjenner midt på magen er rompa, og det oppi ribbeina er de små tottisene hans. Kjenner jeg er helt forelska i denne lille krabaten vår altså, gleder oss sånn til han kommer.
Vi var jod er for å sjekk hvordan det lå an med morkaka, og den ahdde flytta seg fint opp som jordmora sa. Utrolig glad for å slippe KS kjenner jeg. Høres sikkert veldig merkelig, med tanke på hvor vond en fødsel må være. Men dette vil jeg gjøre på den rette måten, nemmelig naturlig.
Jordmora sa at de brukte å ta en vekstestimering med det samme, så da målte hun ham rundt hodet, magen og lårbeinet.

Disse målene fikk vi på ham:

BPD, hodemål: 86 (-0), her ligger han akkurat på normalen.
MAD, Magemål: 93+3.
FEMUR, Lårbein: 59.
VEKST%: + 5%. Så han ligger litt over normalen.

Jordmora sa han lå på +5 på vekst. Men hun trodde ikke det ble noen stor gutt på oss. Så dette blir veldig spennende. Satser på en normalstor en vi.

Se hva jeg har bestilt til lillegutt

Falt helt for denne pepperkakedrakten på www.ellos.no Så den måtte jo bestilles! Så nå er det bare å håpe på at han kommer en stund før jul så vi får brukt den.
De har den også i kjoleversjon, for dere som venter jenter. Personlig synes jeg uansett denne var finest, og den kan også brukes på jenter etter min mening.

Trekull er visst et skjønnhetsprodukt

Kom over en sak på www.minmote.no, om at trekull visst er et skjønnhetsprodukt.
Kull er jo et naturlig produkt som kan være positiv for huden vår.
Synes det er litt vittig å tenke på at vi nordmenn har blitt veldig opptatt av at alt skal være naturlig og økologisk og at mange nå sikkert tyr til trekull for å bruke på huden sin.
Før ble jo kull brukt i alt av "skjønnhetsprodukter", alt i fra tannkrem til såper.
Men som sikkert de fleste vet ble jo dette mer og mer uvanlig etterhvert, men nå er det på vei tilbake igjen!
Og den største grunnen til at det er tilbake er jo for at vi helst vil ha mest mulig naturlige produkter.
Hvem visste vel at kull kunne være med å åpne porene i huden vår? og at det kan hjelpe mot kviser? Jeg visste i hvertfall ikke det.
Nå får du jo kjøpt DYRE KREMER med kull i fra vulkaner osv. Men hva med å finne fram grillen og fikse seg litt trekull selv som du kan smøre deg inn med? billig og enkelt, fungerer sikkert like bra! Så får vi håpe på at huden blir like fin.

Hurra for meg som fyller mitt år!

I dag har jeg bursdag, og jeg fyller 21 år.
Helt utrolig hvor fort tiden går, at jeg for et år siden runden 20 år, og nå er jeg plutselig blitt 21 år. Alt er ganske så uvirkelig, men utrolig stas med bursdag da.
Dagen feiret jeg jo med litt familie på Søndagen, da spiste vi kaker, drakk brus og bare koste oss.
Så i dag kommer det nok ikke til å skje noe som helst egentlig. Mads jobber nemmelig seint, så jeg er hjemme alene. Vurderer egentlig å leie meg en film i kveld, bare for å kose meg litt. Men vi får se hva det blir til.
Er jo litt kjedelig å være alene på bursdagen sin, men på Fredagen når Mads fyller år skal vi feire med å dra en tur til byen shoppe litt og kanskje spise ute eller noe.
Men jeg får garantert en fin dag i dag også! Og ettersom vi feiret i går føler jeg at dagen har blitt feiret.

Ha en fin dag alle sammen. Nå får jeg bare vente å se om Mads står opp snart, så vi kan dra å handle. Skapene her er ganske ribba for å si det sånn.

Magebilde uke 32

Her kommer da et magebilde som er tatt i dag, jeg er nå 32 uker ut i svangerskapet.
Ikke helt sånne bilder jeg bruker å ta, men det var Mads som tok det i dag og da ble selvfølgelig hele meg med på bildet.
Synes magen har vokst noe kolosalt de siste ukene. Og nå begynner det virkelig å bli tungt, så jeg kjenner at jeg stor gleder meg på å bli ferdig. Helt utrolig hvor lei man kan bli når det nærmer seg slutten altså.
Mulig jeg legger ut flere bilder i løpet av uken, så dere får sett litt mer av magen, men vi får se!

Oreo`s kake

Tenkte jeg skulle legge ut oppskriften jeg bruker når jeg lager Oreokake, og bilder av den jeg laget til morgendagens bursdagselskap.

Oreokake:

Disse ingrediensene trenger du.

-3 pakker Oreokaker
-100 Gram smeltet smør
-2 Pakker Tine Naturell ost
-2,5 DL Melis
-1 Pakke fløte
-2 ss sukker (Av erfaring blir kaken veldig søt, så greit å begrense litt her).
-1 pakke sjokolademousse. Jeg bruker av alle sortene.
-3 DL Melk, denne skal blandes i mousseen.

Fremgangsmåten jeg bruker:

1/4 av oreokjeksene knekkes og legges til side (dette vil si 3 av pakkene som ligger i eskene). Kjeksene som nå er til overs legger du i en poser og knuser dem skikkelig. Jeg bruker å tømme de i en bolle etterpå og knuse dem enda mer med ei sleiv. Helst av tre.
Nå tømmer du kjeksene i formen. (jeg bruker kun ringen). Så heller du smøret over. Det du også kan gjøre er å helle kjeksene og smøret i en bolle og blande det godt sammen, begge måtene fungerer greit.
Trykk massen godt ned i formen, slik at den blir fast og fin, da slipper du at kaken ryr så alt for mye.
Så mixer du melisen og kremosten sammen, jeg bruker mixmaster og dette skal bli en luftig blanding. Etter dette skal du mixe sammen sukker og fløte til krem. Jeg anbefaler deg å smake deg skikkelig fram på sukkeret.
Så tar du halvparten av kremen og blander med ostekremen, bruk da ei sleiv.
Så skal du smøre denne ostekremen utover kjeksbunnen. Så kan du drysse de kjeksbitene du har lagt til side over ostekremen. Når dette er gjort SKAL kaken stå ca. 30-40 Min i kjøleskapet.
Nå kan du mixe sjokolademousseen. På alle pakningene står det en egen fremgangsmåte som du da bruker. Så skal denne sjokolademousseen smøres oppå ostekremen.
Nå skal kaken nok en gang i kjøleskapet, hvor den nå skal stå i 1 time.
Så helt til slutt smører du resten av kremen på topper og pynter med smeltet sjokolade som jeg har gjort på bildet.

Lag gjerne kaken dagen før den skal serveres, da synes jeg den blir best!
Håper du liker denne. Dette er vel en standard oppskrift de fleste bruker, jeg fant den i hvertfall på en matside.

Kos dere med kake, den er farlig god.

Feiring av diverse ting på Bangsund

I går snudde jeg og Mads nesen nordover, mot Bangsund. Som ligger i Nord-Trøndelag.
Bangsund er jo tettstedet jeg er født og oppvokst på, og jeg elsker hvert et øyeblikk jeg kan tilbringe her.
Som sagt kom vi hit i går kveld. Mamma er på behandlingstur i Tyrkia, så det er bare pappa og Chivas som er her hjemme.
Grunnen til at vi reiste hjem til Bangsund denne helgen er at vi ville feire litt bursdager.
Mamma som hadde bursdag den 17 Oktober, jeg som har den 19 og Mads som har den 23. Tenkte derfor det var greit å dra til Bangsund så vi fikk møte litt familie og sånt.
I dag var jeg og Mads i byen en tur (Namsos). Ble ikke lange turen ettersom dette bekkenet er blitt utrolig trøblete, og smertene i magen blir verre og verre, sånn er det med kynnere vet dere. Og nå har nedpresset kommet, utrolig ubehagelig.
Men vi fikk i hvertfall til en bytur, og det var veldig koselig.
I dag har jeg bakt ei kake som vi skal servere i morgen, Oreoskake, noe som faller i smak hos de fleste. Den kaken må være den største kalori/sukker bomben altså. Men den er jo så utrolig godt.
Vel lykket ble den også, så nå står den og "godgjør" seg i kjøleskapet til gjestene som kommer i morgen. Som de fleste vet er jo denne kaken best når den har stått et døgn. jeg så at den rydde litt på sidene, men det får bare være!
I kveld har jeg, pappa og Mads kost oss med Lasagne, den ble så utrolig kjempe god! Aldri smakt så god lasagne før. Utrolig hvor bra ting blir når man krydrer til litt ekstra selv.
I skrivende stund er det veldig lite som skjer, pappa har lagt seg og min kjære halvsover på soffaen, og bikkja er som vanlig sløv.
Jeg må vel også nevne at pappa har skutt en elg i dag, så han og Mads har feiret med en konjak i dag. Jeg feiret med vann og brus.
Enda en ting jeg burde nevne er den svæææære flåtten jeg fant på Chivas i går kveld, det er det værste jeg har vært med på. Og den var så utrolig stor. Jeg trodde det var en pelsklump jeg klemte på, men nei da det var nok en flått ja!!!!! ÆSJ! Så flåttsesongen er enda ikke over folkens.

Nå tenkte jeg å lage et eget innlegg med bilde av oreokaken, og oppskriften jeg bruker. Så følg med i neste innlegg..

Svineinfluensavaksine. Skal eller skal man ikke?

Jeg her helt sikker på at samtilige av alle i Norges land nå er temmelig lei av å høre om denne svineinfluensaen, noe jeg også er. MEN ettersom jeg er gravid, synes jeg hele situasjonen er veldig vanskelig å forholde seg til og å forstå seg på. Så dere får bare holde ut med meg på akkurat dette. For det er ikke lett når man rett og slett ikke vet hva man skal gjøre. Man får forskjellige beskjeder i hytt og pine, og man føler seg kanskje litt som en slags prøvekanin.

Som også sikkert alle har fått med seg har det hele tiden vært stor usikkerhet rundt denne vaksinen. Noe jeg fortsatt mener det er.
Jeg går jo under det som så fint heter: "risikogruppen". Egentlig litt fælt, for jeg føler meg ikke som en som passer i en risikogruppe.
Helsedirektoratet kommer jo med en del råd til de som er i de såkalte risikogruppene. De har funnet ut hvem som er i risikogrupper ved å få informasjon om sykdomsforløp i andre land.

Tenkte jeg kunne nevne HVEM som er i de forskjellige risikogruppene:

-Både og voksne og barn som sliter med Astma og andre luftveissykdommer/infeksjoner.
-Både barn og voksne som har kroniske hjerteproblemer, eller folk som har hatt akutt hjertesvikt.
-Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens.
-Voksne og barn som både har type 1 og type 2 diabetes.
-GRAVIDE (Meg).
-Folk med kronisk nyresvikt.
-Personer med nedsatt mekanisk ventilasjonskapasitet pga. Ekstremt overvekt, alvorlig nevrologsisk sykdom eller skade.

(Disse risikogruppene er hentet fra www.pandemi.no).

Er man i disse risikogruppene skal man jo egentlig kontakte legevakt eller fastlege. Personlig tror jeg mange har hatt denne influensaen uten å selv være klar over det.
Man skal kontakte lege hvis man får influensa lignende symptomer, og de fleste vet vel hvilke symptomer dette er. Feber over 38 grader, vond hals, slapphet, vondt i hodet.Og generelt slapphet.
Tror egentlig at flere skulle blitt testa for dette jeg. Tror som sagt mange går rundt med denne influensaen uten å selv vite at de har den.

Jeg har i hele kveld sittet å lest en del på www.pandemi.no for å se om jeg blir noe klokere. Men jeg blir egentlig ikke det.
Såklart snakker de veldig varmt om denne vaksinen der inne, for helsedirektoratet anbefaler den jo på det varmeste, også for oss gravide. For vi bør visst virkelig ta den.
Denne vaksinen skal jo beskytte meg mot denne influensaen, hvis jeg velger å ta den da.
Som alle har skjønt anbefaler helsedirektoratet alle som er i risikogruppen om å ta den, der i blant gravide hvor jeg som sagt havner under.

Grunnen til at hele dette styret med denne vaksinen skremmer meg er det tilleggstoffet som visst ikke er utprøvd på gravide. Noe jeg mener ikke er så rart, for man tester jo aldri ut sånt på gravide kvinner.
Jeg håper ikke det bare er meg der ute som er veldig usikker på hele denne greia, og jeg håper noen er like forvirra som meg. Jeg tenker på dette hver dag og aner virkelig ikke hva jeg skal foreta meg.
Man skulle jo tro at gravide (som allerede har et nedsatt immunforsvar) lettere kan får komplikasjoner etter en slik vaksine. Eller er jeg helt på jordet da?
Og de kan ikke si noe om eventuelle langtidsvirkninger og skader av denne vaksinen.
Men det skal visst være viktig å la seg vaksinere. Og slik jeg har lest meg fram til burde gravide bli tilbudt en vaksine uten det tilleggstoffet som ikke er utprøvd på gravide. (Dere må si i fra hvis det jeg skriver er helt feil altså). Men da må det vel lages en annen vaksine sikkert?
Det blir også sagt at det er ingen grunn til å tro at denne vaksinen de vil gi til oss skal være farlig.
Og jeg blir små skeptisk bare av de ordene: DET ER INGEN GRUNN, for det beroliger meg virkelig ikke. Det skal visst finnes andre vaksiner, men de er visst ikke tilgjengelige akkurat nå. Noe som er utrolig kjedelig, for da tror jeg at jeg kanskje hadde vært litt roligere i forhold til denne vaksineringen.

De sier jo også at det er langt farligere å få svineinfluensa enn å ta denne vaksinen. Men hva med de som blir like så dårlige av denne vaksinen som de bruker å bli av influensa da?
Som gravid har jeg visst en økt risiko for komplikasjoner hvis jeg blir smittet. Men jeg kunne jo også blitt like dårlig av denne vaksinen, så jeg aner virkelig ikke ha som er best jeg.
Tviler egentlig på at jeg får denne influensaen uansett, men man vet jo aldri.
Også vil amn jo beskytte barnet sitt, men hvordan vet vi med sikkerhet at denne vaksinen er bra? når vi ikke vet noe om langtidsvirkningen av den? Jeg hører jo at de sier at gjennom å ta denne vaksinen vil babyen få i seg gode stoffer som vil gjøre de immune mot influensaen når de kommer ut.
Men vi kan jo ikke vite noe med sikkerhet, det er jo det som gjør alt så himla vanskelig. Huff, kjenner jeg blir helt ør bare av å skrive om dette jeg! For jeg føler at det er så ekkelt når ingen kan svare deg helt sikkert på noen ting.
Og jeg trodde ikke gravide ble anbefalt å ta influensavaksiner jeg. Mend et er tydeligvis en annen sak når det gjelder svineinfluensaen.

De har INGEN bevis for at denne vaksinen ikke skal være skadelig. Så synes hele greia er veldig forvirrende jeg.
Ingenting trenger å gå galt, det skjønner jeg jo. Men ting kan jo gå galt.
Så jeg vet virkelig ikke om jeg skal ta denne vaksinen eller ikke. Håper vi kan bli tilbudt en annen vaksine jeg, uten dette farlige stoffet..

Er du gravid? skal du ta vaksinen eller ikke?

Skryt av dagens buss sjåfør!

Mannen som kjørte Bratsberg bussen i dag fortjener virkelig masse masse masse skryt!
Jeg har jo blitt rene bussveteranen, i og med at jeg tar buss så ofte som jeg gjør.
Så jeg føler at jeg legger veldig godt merke til de forskjellige buss sjåførene. Da speseielt deres humør, og hvordan de snakker til oss pasasjerer.
Jeg stod på bussen på torget, hadde pengene klare i hånde, for jeg har opptil flere ganger fått et surt trynet hvis jeg ikke holder pengene klare med det samme jeg kommer på bussen.
Men denne mannen var så blid at det! Jeg vet at jeg også før har sett ham, og at jeg har lagt merke til hvor blid han her.
Når jeg skulle til å betale sa han, nei i dag blir det gratis tur ja. Sikkert den betalingsmaskinen som ikke fungerte eller noe. men så utrolig glad man blir bare for en gratis busstur altså!
Plutselig stoppet han på en buss stopp og ble stående der en stund før han sa: Vi må bare vente her litt, fordi det er en passasjer som ikke rakk oss på torget.
Jeg tror samtlige passasjerer fikk hakeslepp! Med tanke på at bussen kjører med en gang dørene er lukket var jo dette helt utrolig!
Det var en gammel dame som kommenterte dette. Hun sa det var så godt at det fantes slike mennesker som han, som fortsatt var litt "gammeldags".
Og ingen av oss andre ble sinte fordi vi måtte vente et par minutter, tror bare at vi alle var glade og litt sjokkerte over at det finnes slike buss sjåfører også.

Så du som kjørte Bratsbergbussen i dag fortjener masse skryt! Fortsett den gode jobben du gjør.

Til salgs

Tenkte jeg måtte lage et lite til salgs innlegg her i bloggen min, nå når jeg har tenkt å selge noe småtteri.
Det er snakk om 4 par sko, 2 jakker og et skjørt for gravide.

Skjørtet for gravide selger jeg for 250 kroner. Betalte selv 300 kroner. Det er ikke brukt og lappen sitter fortsatt på.

Selger denne stormberg jakken for 200-300 kroner, glidelåsen er ødelagt og må sikkert byttes ut.

Selger denne jakken/kåpen i størrelse 46. Kroner: 450

Her er skoparene jeg skal selge.
Helt til venstre er Stormbergskoene, i størrelse 41. Kroner: 300.
Så har vi Dr.Martens skoene i størrelse 41. Disse skoene er nesten ikke brukt. Kroner: 600
Så har vi sorte støvletter i str 41, lite brukt. Kroner: 200.
Så har vi et par småsko i str 40. Kroner: 100.

Kunne noe av dette være av interesse for deg? Legg gjerne igjen en kommentar eller send meg en mail.
Mail adresse: tine.renate.langaard@hotmail.com

Stellebordet til lillegutt

Som alt annet må jeg også legge ut bilder av stellebordet til lillegutten vår.
Vi har vært så heldige at foreldrene til Mads var så snille å ga oss dette i gave. Noe vi setter utrolig stor pris på. Takk kjære snille svigers!

Er utrolig godt å endelig ha dette stellebordet i hus.
Vi kjøpte det på Barnas hus til 2000 kroner. Som dere ser er de hvitt og med integrert balje, noe vi hadde veldig lyst på.
Jeg hadde sett for meg at jeg kunne ha alt av lillegutt sitt utstyr i denne kommoden, men nå må jeg nok tenke over dette litt flere ganger, for jeg tror rett og slett ikke at det blir plass til det. Så vi må nok derfor ha en kommeode i tillegg ja. Visste ikke at tingene til en sånn liten skapning kunne ta så mye plass jeg.

Hva synes dere om stellebordet?
Og hvilket stellebord har dere?

Meg og Mads (Hot Waffles to go)

Mads og meg :) Et bilde vi tok da vi var på stranda Bol i Croatia. Glad i Deg Mads :)

Magebilder uke 30+2

I går lovte jeg vel dere å legge ut noen nye magebilder. Fikk ikke rota meg til det før i dag, men her kommer i hvertfall to. Disse to bildene er vel ganske like egentlig.
Jeg er nå i uke 30+2, og vil ikke akkurat si at denne magen er så veldig stor. Men jeg kjenner at det begynner å bli små tungt da, men det hører nok med!
Så nå er det bare 10 uker igjen til lillegutten vår skal melde sin ankomst, noe vi gleder oss utrolig masse til.
Så nå er jeg veldig spent på om jeg kommer til å vokse skikkelig mye nå de siste 10 ukene, det blir veldig spennende. Men jeg trenger ikke bli noe større altså! Synes det er helt greit sånn som det er nå jeg.

Som dere vet viser ultralyden at det er en gutt som bor i mitt magehus.
Synes dere dette er en typisk guttemage eller?

Urter mot milde plager

Satt her å leste i et av bladene jeg har liggende her hjemme, og kom over en artikkel om urter mot milde plager.
Har selv ikke så alt for stor på at urter kan ha noen innvirkning på et helseproblem, men kanskje andre mener at det er verdt et forsøk? Det skader i hvertfall ikke å prøve slike ting da.
Selv vurderer jeg å prøve bringebærkapsler i fra uke 35 i svangerskapet, men vi får se.

Det er mange der ute som har forskjellige plager, selv om de egentlig ikke er skikkelig syke, eller treenger noe som helst medisiner.
Når det er tilfellet er det mange som tyr til såkalt naturmedisin. Da er det snakk om urtemedisiner, av mild art. Slike produkter får du kjøpt på alle slags helsekostbutikker.

Tenkte jeg også skulle lage en liste over "lidelser" som forskjellige urter kan hjelpe på, kanskje du ser noe som kan hjelpe akkurat deg.

Litt lavt blodtrykk: Lakrisrot.
Litt lavt stoffskifte: Kelp (Blæretang).
Litt dårlig nyrfunskjon: Gullris.
Litt dårlig "husk": Ginkgo biloba (Tempeltre).
Litt lave leververdier: Mariatistel
Litt hard mage: Loppefrø.
Litt uro og søvnproblemer: Humleblomst.
Litt lite energi: Dong Quai ("Kvinnelig Ginseng").

Som dere ser er alt skrevet med ordet litt foran. Det vil si at det bør være milde plager du har. Er det noe som er mye verre MÅ lege oppsøkes. For slike natur produkter er jo ikke ekte medisiner, og man bør derfor være forsiktig hvis slike tilstander skal utvikle seg til det verre.

Håper noen av mine lesere dro nytte av denne lille informasjonen.

Bruker du naturmedisiner/helsekostprodukter? Eventuelt hvilke?