Min tur til Sør-Afrika (CT)

Som de fleste vet, har jeg vært i Sør-Afrika å jobbet som frivillig.


Det hele startet såklart med at jeg fant ut at dette faktisk var noe jeg hadde råd til i det øyeblikket. Jeg kontaktet da x-plore. De er en organisasjon som jobber med å sende frivillighetsarbeidende til forskjellige land.

Da turen endelig var bestilt, fikk jeg vite av x-plore at jeg var kommet med i gruppen som startet 2 Mars. Jeg hev meg rundt å bestilte tog biletter til Oslo, og flybiletter videre der fra. Som de fleste kanskje er var jeg litt nervøs i forkant av min første reise som jeg skulle utføre alene. Jeg var heldigvis så lur at jeg sendte x-plore en mail for å forhøre meg om det var noen andre Nordmenn som skulle reise nedover i samme periode, og det var det. Hun het Julie, og kom fra Oslo. vi Bestilte flybilletter sammen.

Togturen, Trondheim-Oslo:Den gikk helt fint, hadde hele to seter for meg selv fordi personen som hadde fått sete ved meg ikke ville dele med noen. Og glad var jeg for det

Flyturen, Oslo-London:Dette var en helt forferdelig flytur etter min mening. Masse turbulens, fæl mat og ufint personale.

Flyturen London-Johannesburg:En av de mest fantastiske flyturene jeg har hatt i hele mitt liv. Masse god mat, bortsett fra frokosten. Av en eller annen grunn hater jeg egg/Bacon og pølser som frokost. De hadde også mange filmer å velge mellom, noe som gjorde flyturen kjempe mye kortere. Jeg fikk desverre ikke plass sammen med Julie, men satt like bak henne.

Flyturen, Johannesburg-Cape Town:En fly tur jeg ikke skal si så mye om, ettersom vi begge var møkka trøtte og sov nesten hele veien til Cape town sin hoved fly plass.

Endelig var vi framme i Cape Town. Vi var heldigvis så lure at vi hadde spurt på flyplassen i Johannesburg om bagasjen vår gikk hele veien fram, noe den ikke gjorde, men som vi heldigvis fikk ordnet. Mens vi stod å ventet på bagasjen på flyplassen i Cape Town kunne vi plutselig høre denne beskjeden over høytaleren:Can Julie And Tine Pleace come to the information??Vi holdt på å le oss ihjel, Haha! Men vi fant ut at vi måtte vente på bagasjen vår før vi gikk til informasjonen.Da vi endelig hadde fått henta ut bagasjen vår, gikk vi i møte med vår sjåfør. En kvinnelig muslim som faktisk var drosjesjåfør.

Vi ble satt av ved et hus vi syntes så helt forferdelig ut. Men som de snille nordmennene vi er, var vi positiv uansett hvor forferdelig vi mente det så ut.Vi inspirete hostellet og mente det så helt ok ut, men det kunne vært billigere med tanke på at det var frivillighetsarbeidende som jobbdet der, de er jo ikke verdens rikeste. Den første uken var alle nettene innlagt i programprisen. Men hvis man ellers ville bo der var det 150 rand per natt, ca 75 NOK. Det høres kanskje ikke mye ut, men i følge mange Sør-Afrikanere er det dyrt.

Hele den første uken var en indroduksjons uke. Der vi ble kjent med nye mennesker, fikk utforsket Cape Town. Guidete turer i townships og barnehager, tur til stellenbosch mange vinområder og såklart Cape Peninsulatur. Og da fikk vi såklart sett kaap det gode haab.Alt vi gjorde i denne uken anbefales på det sterkeste av dem som har planer om å reise nedover til Cape Town.

Under denne første uken fikk vi også testet ut Cape Towns pulstrerende uteliv som ikke en gang kan sammenlignes med utelivet vi har her i Norge. Absolutt alle danset, og ingen drakk seg fra sans og samling bortsett fra oss nordmenn som er vant til den typiske grøftefyllen her til lands. Folk var så utrolig trivelige, og det gikk an å føre en samtale med en person som hadde drukket et par glass. I motsetning til her til lands.

Det var også under denne første uken jeg ble kjempe syk. Det var etter et resturant besøk på en veldig bra resturant i cape town at jeg ble alvorlig syk. Da fikk jeg testet ut afrikas ambulanse og Sykehus. Ambulansen skal jeg ikke klage på, flinkere folk skal du lete lenge etter. Men på sykehuset syntes jeg ikke det var så bra, selv om jeg ikke husker så mye av det. Og at de sendte meg hjem dopa som bare det. Fikk aldri vite hva som egentlig feilte meg.Men etter en antibiotika kur kom jeg meg på beina igjen.

Min første Hostfamily:

Etter den første uka i Cape Town, var det klart for å reise til vertsfamilien. Jeg var kjempe spent på dem, selv om jeg fortsatt var ganske så syk. Organisasjonen i Sør-afrika sa at familien var fult klar over at jeg var syk og at jeg skulle få ta det med ro. Men i ettertid viser det seg at dette var noe de ikke visste, noe jeg synes er alt for dårlig av sasts. Familien gikk jeg ikke overens med, satt for det meste på rommet mens de alltid røykte hasj eller var ute. Fikk heldigvis bytta familie.

Min andre vertsfamilie:jeane og Franklyn. En helt fantastisk familie som jeg er så glad for at jeg fikk bruke den siste tiden i Sør-afrika med. Grunnen til at jeg fikk komme dit var at en annen på min gruppe også bodde der, Nicky. Hun tok seg av meg der nede. Kjempe flott dame som jeg ble utrolig glad i.

Den første creache (Kindergarden) Jeg jobbet i het Dolphin educare. Et kjempe flott sted med mange flotte barn. Likte meg ikke der av forskjellige grunner. Det var kun rike barn der, og de ansatte slo barna. Følte ikke at rike barn trengte min hjelp, og jeg ville ikke ha noe ansvar på med hvis det kom ut at disse barna ble mishandlet, det er ulovlig i følge sør-afrikansk lov, fr det har jeg sjekket et ut. Opp i alt dette var det jo påska, og da hadde de fri lenge. Irriterer meg at jeg ikke fikk beskjed om det, men det legger jeg på x-plore og Sasts sine skuldre, i og med at vi ikke ble informert om dette.

Det Andre stedet jeg jobbet på var en Kidsklubb, som hadde åpen i spesielle sesonger. Da i den 3 ukers lange påskeferien. Da fikk jeg endelig jobbe med barn som virkelig trengte det! Setter stor pris på alle minnene og sorgene jeg fikk dele med dem.

Folk forlover seg i hytt og pine

Ja, folk forlover seg i hytt og pine. ER DETTE EN NY TREND?
Når jeg sier at folk forlover seg i hytt og pine mener jeg ikke de over 20 altså! Jeg mener de under. Jeg har ikke fingre nok til å telle hvor mange av de som er 3-5 år yngre enn meg som forlover seg. De gjør det jo etter de har hatt kjæreste i en mnd. Hvor har det blitt av de såkalte gamle tradisjonene? Hvor en forlovelse faktisk betydde at man skulle gifte seg etter kort tid, at det var noe seriøst. Det er akkurat som at folk ikke tenker det i gjennom, for hvor mange av disse blir gift? Så er dette den nye trenden blant de unge? For meg betyr en forlovelse noe seriøst, og hvis jeg en gang skal forlove meg betyr også det at jeg skal gifte meg. Er det virkelig bare mote å ha ring på fingeren?

Snåsamannen

I dag vakte tabloid på tv2 min interesse. De skulle ha en form for diskusjon om snåsamannen.

Jeg blir mektig irritert på disse forskerene og proffesorene som sitter på sine høye hester og tror at verden er helt a4. At det alltid er en logisk forklaring på alt sammen, for det er det ikke.

I dette programmet var Helseminister Bjarne Håkon Hansen gjest. Grunnen til dette var at han får ti år siden ringte Joralf for å få hjelp med sin kolikksyke sønn. Han mener at sønnen sin ble kurert på sekunder. Såklart er det alltid noen som er kritiske, i dette tilfellet professorer og andre personer.

Jeg skjønner ikke hvorfor så uvitende personer må være så veldig kritiske, til ting de ikke selv har vært borti.

Jeg tror den største grunnen til at de er så kritiske er at Helseministeren gikk ut med dette i media på Mandag. Men dette var jo noe som skjedde for ca ti år siden, da var jo ikke Hansen Minister, da var han en uerfaren lokalpolitiker. Og jeg skjønner ikke hvordan hans rykte skal svertes fordi han er positiv til alternativ medisin i enkelte tilfeller. Elsker politikere som tørr å stå fram i slike saker, og at spesielt han tørr å si sin helt personlige mening, på noe som skjedde ham personlig for ti år siden. Er jo kjempe flott at alternativmedisin blir dratt inn i en debatt.

Jeg er selv lang fra kristen, og tror ikke på Gud. Men SnåsaMannen er virkelig en gave fra Gud.

Hvorfor skal debatten plutselig bli tatt opp nå? skal ikke disse folkene heller se på alle de menneskene han faktisk har hjulpet til å få et bedre liv? Kan ikke alle se på de positive tingene? er folk virkelig ute etter å sverte denne fantastiske mannen? Kjenner jeg blir ganske så irritert på at folk skal kritisere denne fantastiske mannen.

Jeg velger heller å tro at boken om snåsamannen og fokuset på alternativmedisin har gjort oss Nordmenn åpne for den slags.

Vi Nordmenne bør slutte med å være så sinnsykt trangsynte.

Så må jeg også spørre, tror dere at Snåsamannen gjør det for pengene? Da hadde han vel levd det glade liv på en sydhavsøy? Joralf gir alle pengene han får i gaver og slikt til et minnefond.

Er ikke det ren godhet så vet ikke jeg.

Tvillingboom i kjendisverden

Er det bare jeg som legger merke til at en "viss" tvillingfeber herjer i hollywood?
Jeg håper flere enn meg har lagt merke til at dagens kjendiser føder tvillinger til den store gullmedalje.
Kjendiser i denne situasjonen:
Jennifer lopez
Marcia cross
Angelina Jolie
Holly Huner ++++

Hva har det seg at så mange store stjerner får tvillinger? Det er akkurat som at dette er et nytt fenomen, som for alvor er kommet for å bli. Det virker som de fleste kjendiser med en gang ønsker den såkalte "doble lykke".
Jeg tror at de ser på dette som en enkel vei for å få to barn samtidig, de fleste får jo en jente og en gutt. Så jeg tipper at fåtallet av disse hollywoodtvillingene er hjemmelaget. Nå har vel alt gått så langt at de sikkert kan bestemme hårfarge, øyefarge og hudfarge på barna sine.
Hvor skal verden ende? Og hvordan vet vi at alle i det hele tatt går gravide selv??

En forkjemper for Refleksvester

Jeg er det man kalle for en forkjemper for refleksvester. Eller som jeg liker å kalle dem, redningsvester. For ja, en refleksvest kan faktisk i mange uventede situasjoner være det lille momentet som kan reddet livet ditt.

Jeg er en person som hver dag går til jobben. Og for min egen sikkerhet bruker jeg en refleksvest for å gjøre meg selv synelig i mørket. Når det er mørkt ute og en person er kledd i litt mørke klær, er han utrolig vanskelig å se. Noe jeg selv har erfart når jeg har sittet på bil.

For at bilen skal se deg og dine bør faktisk alle bruke refleskvest, også de firbeinte.

Det burde rett og slett vært påbudt for alle som skal bevege seg ut i mørket å bruke refleksvest. Er det egentlig en lov som sier at fotgjengere må bruke refleksvest? Eller er det kun denne loven om at billister må ha på seg refleksvest hvis det må bevege seg ut av bilen hvis de må stoppe i mørket?

Fåtallet av folk som jeg ser gå etter veiene bruker ikke refleksvest. Er det så vanskelig å ta på seg en refleksvest når man skal ut å gå tur? Barna er da flinke, bør ikke da de voksne også være like flinke? Det er kjempe kult å bruke refleksvest, så gjør som meg: Bli en person som bruker denne redningsvesten, for ja den kan jo faktisk redde livet ditt!

Selvopptatte Nordmenn

Nordmenn er virkelig selvopptatte. Er dette et nytt fenomen, eller har det alltid vært sånn? eller har det bare blitt sånn?
Og er det alle aldersgrupper som er selvopptatte? Og da tenker jeg på: Barn, ungdommer, voksne og pensjonister. Og under disse kan vi ha noen underkategorier: Menn, Kvinner, mødre og høyt utdannede mennesker.
La oss først ta kvinner. Først må jeg si at dette ikke gjelder alle kvinner. Men jeg synes at enkelte av norske kvinner er ganske så selvopptatte. Jeg har en følelse av at kvinner er veldig opptatt av hvordan ting ser ut for resten av samfunnet, at hjemmet er perfekt, at hun er perfekt, at mannen har en bra jobb og at barna er såkalte englebarn, er dette virkelighet eller fiksjon? Jeg tror kvinner generelt er veldig opptatt av seg selv, hjemmet og familien. Samtidig som hun alltid på ha med seg det siste av nabosladderet, og dette for at hun skal ha det bedre med seg selv og sin familie.
Og så har vi mennene da, er de egentlig så selvopptatte som vi skal ha det til?
Jeg har egentlig en mening om menn: Enten er de snille, søte og hjelpsomme. Ellers er de: Late, uhygeniske og uvitende. Ellers er de: Barske, handy og deilige.
Eller man kan også si det på denne måten: Menn er menn.
Selvopptatte barn er de barna som alltid får det de peker på, og som virkelig ikke aner hva ordet NEI betyr. Jeg mener barn som er i skolealder. Og det er så utrolig viktig at de får se hvordan vikreligheten er, ikke bare en fasade.
og så har vi disse skittkastene ungdommene som kun har det i kjeften. Jeg er sikker på at foreldrene hadde visst hvordan de oppfører seg så hadde de gremtes dypt!
Alt mange av dem tenker på er å ha de nyeste klærne, den nyeste sminken, det nyeste innen data. Enkelt å greit alt det som kan kjøpes for penger. Jeg tror penger og status er som et dop for enkelte ungommer. Men jeg synes faktisk at også skolen burde legge en slag plan for dette. Det kan da ikke være så vanskelig å rive dem fra datan og tvn??
Og så har vi pensjonistene da. Jeg har lest en del steder at vi mennesker lever lengre nå enn før, fører dette til at vi blir mer selvopptatte? bruker mer penger på oss selv? og setter av mindre til den neste generasjonen? Selv om pensjonister nå reiser mer, bruker mer penger og har mer livsglede vil jeg IKKE si at de er SELVOPPTATTE. Snarerer tvert i mot, de bare nyter livet til de fulle, noe de ikke gjorde for 20 år siden.
Hvorfor i all verden skal de sette av alt de har til den neste generasjonen? Nei, jeg har en ting å si til alle pensjonister der ute: Nyt livet til det fulle og lev hver dag som om den skulle være den siste. Og har du veldig lyst på den syden turen, ikke nøl, bare bestill!!!

Min konklusjon er at store deler av oss nordmenn har et snev av selvopptattsyndromet i oss, det er bare det at noen skjuler det bedre enn andre.

Offentlige toalett.

Jeg har gjort en ny oppdagelse i mitt personlige liv. Og det er at mitt værste mareritt er offentlige toalett, selv om jeg titt og ofte må bruke dem. Av en eller annen merkelig grunn må jeg akutt på do når jeg er på offentlige steder.
Og hva er dette med at jeg alltid må noe sinnsykt på do når jeg er på kino? Ganske så irriterende. Men er også ganske så stolt over at jeg ikke gikk på do da vi var på kino å så død snø. Kan jo ha noe å gjøre med at salen var stappfull og at jeg helst ikke ville forstyrre noen med min do vandring.
Jeg hater virkelig å gå på offentlige toalett. Noe av det som er helt forferdelig med dem, er lukta, og denne lukta er jeg sikker på at kommer fra en boks, Vaskedamene sprayer den sikkert bare rundt og tenker, ja nå er det rent ja. For det første ser det ikke rent ut og for det andre så lukter det virkelig ikke rent!! Det lukter som om du har blandet alle verdens parfymer med en dæsj mugg og stappa det i en sprayflaske! Synes det er forkastelig jeg.
Og som noen av disse doene ser ut, jeg skjønner virkelig ikke hvordan jenter klarer å grise ned doene lik. Og det å kline brukte bind og tamponger opp etter veggene er ikke akkurat veldig hygienisk, æsj altså...
Og husk for all del å sjekke om det er toalettpapir, i mange av tilfellene er det ikke det.
Og så er det typisk at de har disse luft automatene i stedet for papir, hva er egentlig vitsen med det? Hva skal man gjøre for å få litt papir egentlig?
Norske offentlige toaletter har noe å lære av de sør-afrikanske offentlige toalettene. De er flotte de skal jeg si dere. Der står det noen som faktisk vasker doen når du er ferdige, så vil ikke anbefale å gjør en skikkelig jobb på enkelte steder. Også får du en helt egen håndduk i stedet for papir å greier, så fantastisk altså!
Men er det sånn i et av verdens rikeste land??? nei da!

Da var julen tatt ned.

Det var veldig vemodig å ta ned julen i ettermiddag.Ble faktisk en smule emosjonell også. Men det er vel med tanke på at vi ikke har vært hjemme i det hele tatt i julen. Så jeg føler ikke at jeg har rukket å bli "lei" av pynten min. Har jo sett masse fin pynt hos andre folk i julen, men det blir liksom ikke det samme. Er jo litt gøy å få med seg sitt eget når man har sitt eget hjem, hvis dere skjønner hva jeg mener da.

Her er det meste av julepynten som er tatt ned. Skjønner dere hva jeg mener med vemodig? All pynten og duker står i en dong på gulvet, før de skal pakkes ned i esker hvor det skal stå å samle støv i nesten et helt år før de igjen blir tatt fram og brukt i litt over en mnd.

Kanskje jeg skal gjøre som single ensomme menn? Ha pynten året rundt? Det må også nevnes at da snakker jeg om menn i fra 40-60.

Nei, det er vel like greit å pakke det ned. Hadde vel kanskje blitt lei av jule over helga uansett.

Også får man jo så mye fin julepynt i julegaver. Det eneste som er så kjipt er at man i teorien ikke kan bruke det før neste år:/ Er det rart jeg blir deprimert? Og så alle de fine julekortene jeg har fått, vil ikke legge bort de eller... Men ettersom det står god jul på dem må jeg vel det(?).

Kanskje jeg må få de inn på datan, så jeg kan se på dem og tenke på hvorfor jeg blir deprimert:P

Ellers er det noen ting jeg ikke vil legge bort, og det er disse to:

Denne fikk jeg av Mamma.

Den er vel en juleting den også, så må vel pakke ned den også.

Disse krokkene står året rundt.

Men vurderer nå å pakke ned dem også.

Ja, det var mitt litt deprimerende pakke ned julepynten innlegg i bloggen min.

Min Kjære Silje<3

Etter mye mas fra Min kollega og gode Venn Silje om å skrive noen fine ord om henne, for å stille henne i et bedre, falt jeg altså for denne fristelsen.
Har kjent Silje siden vi studerte i den "fantastiske" byen Levanger. Hun hadde ambisjoner om å bli Tannhelsesekretær og jeg store mål om å bli Helsesekretær. Merkelig at ingen av oss jobber med det nå. Nei, for jeg og Silje hadde bestemt oss for å jobbe med barn vi, i barnehage.
Jeg var flink pike å anbefalte Catherine å bruke Silje som vikar i barnehagen, og det måtte jo bli en suksess.
Helt i fra Silje begynte som vikar hos oss har jeg og Silje hadd det kjempe topp på jobb sammen, selv om vi har en ganske så merkelig form for humor;O
Jeg har også funnet ut at jeg og Silje har en del uflaks, og jeg lurer veldig på hva det kommer av. Kan det være vannet i barnehagen?
Vi har jo som sagt hatt våre episoder med uflaks. Jeg må jo nesten nevne noen av dem:
Jeg kasten en tyggispakke i foten på Silje, det var visst skikkelig smertefullt. Og alle kluter jeg har skullet kastet til henne har alltid havnet i ansiktet hennes, jeg må også si at jeg bare gjorde det med vilje en gang. Men hun har i hvertfall fått fem kluter kastet mot seg på denne tiden vi har jobbet sammen. Men Silje blir aldri sint, eller... det er mulig hun blir litt sint da, men det bryr jeg meg ikke om!:P
Ellers, har silje sklidd på isen og falt redd ved bilen til Geir. Da sa hun: Der datt æ på rævva ja! Haha, en original settning.
Jeg klarte jo også å dette på vei til jobb, og jeg klarte det uten å si: der datt æ på rævva.
Og jeg lurer veldig på hvor mange ganger jeg maser på Silje, og hun som hater mas da... Huffameg altså. Jeg må få slutte med dette maset fortest mulig.
Jeg stor trives med Silje, hun er en kjempe snill venn og kollega som jeg sikkert kommer til å få mange flere arbeidsdager fyllt med humor sammen med. Og forhåpentligvis kommer vi oss ut å spise snart:P

Blendermaskin!

I julegave fra min kjære Mads fikk jeg en slik snedig blender maskin.

Og den skulle testes for fullt i dag. Ettersom jeg fikk fri fra jobb. Jeg kjøpte både melk og sjokolade is med sjokolade biter, for å lage milkshake i blenderen min.

Synes egentlig denne blenderen så ganske så handy ut, selv om den var kjøpt på Ica og egentlig ikke så veldig dyr.

Men såklart måtte den nye blenderen min lekke! Åh, det er så typisk. Men man kan vel ikke forvente mer når man kjøper sånn billig skit! Jaja, ble uansett glad for blenderen, og sjokolade milkshaken ble ganske så god, noe også Mads samtykker med.

Så om kort tid vil det vel være heeelt tomt for milkshake, så ingen vits i å komme hit og tro at du kommer til å få milkshake nei:P

Gjennomgang av året 2008.

Ja, tenke seg til. I år starter jeg året med en helt ny blogg, med et følgende nytt blogginnlegg.
Det er helt rart å tenke på at vi nok en gang er inn i et nytt år, synes jeg nettopp dro til Afrika noe som om ca.1.Mnd er et helt år siden.
2008 Har egentlig vært et helt greit år. Det startet jo med at jeg og Mads var ganske så nyinnflyttet her på Bratsber i Trondheim, vi flyttet hit i November 07. Og her trives vi ganske så godt. Jeg startet jo jobbsøkingen allerede før vi flyttet til Trondheim, men uten hell.
Etter noe jeg synes var alt for mye motgang for meg bestemte jeg meg! Jeg ville reise til Afrika og gjøre noe fornuftig for barn og voksne der nede som virkelig trengte hjelp. Så 29 Februar 2008 satte jeg meg på toget på vei til Gardemoen, hvor jeg skulle da flytet videre i fra. Her møtte jeg også Julie, en venninne som jeg har blitt skikkelig glad i. Vi hadde et kjempe fint opphold i afrika, skulle gjerne gjentatt den reisen. Var i afrika å jobbet som frivillig helt til 8 April.
Da jeg kom tilbake til Norge hev jeg meg ut på det noe vanskelige jobbmarkedet her i Trondheim. Jeg synes jeg søkte på alle jobber som var utlyst, men var faktisk ikke på et intervju en gang, noe som faktisk er utrolig deprimerende. Etterhvert kontaktet jeg Adecco, vikarbyrået. Hvor jeg fikk være vikar på blant annet: Ultra, rema og Kiwi. Men merket fort at butikk jobb ikke var det helt store for meg.
Men plutselig fikk jeg en sms fra min snille svigermor, hun hadde sett en annonse fra adecco på finn.no sine sider. Det var Adecco som søkte folk til Bratsberg familie barnehage:D Jeg ble så utrolig glad, hadde jo vært topp å få jobbe med barn! Jeg sendte strax inn en søknad til Adecco, og ble ganske fort kontaktet av Adecco om at de ville ha et intervju med meg. Jeg stilte opp, og viste meg fra min beste side. Og denne konsulenten var kjempe fornøyd med meg og trodde virkelig at dette ville gå i orden. Hun sa jeg skulle på intervju og greier. Den dagen hoppet jeg nesten i taket! ble bare så utrolig glad.
Men denne gleden ble kortvarig, som den alltid bruker å være. De i adecco sa jeg ikke var den rette for denne jobben. TATAM! HÆ? HVORFOR? KJENNER DERE MEG? AAAARG?
Men Tine skulle ikke gi seg så lett nei. Hun sendte heller Mail til sjefen og eieren av den barnehagen, og da ble hun kalt inn på intervju, og jeg fikk etterhvert vite at jobben var min:D Endelig hadde jeg jobb. Og dette er en jobb jeg trives utrolig godt i. Kjempe flott å kunne jobbe med barn:D

Må vel også ta en liten gjennomgang av julen 2008. Julaften ble feiret hos min mamma og pappa på Bangsund. Broren min kom også hjem i fra Bardufoss:D Hadde en kjempe fin julaften med masse god mat og mange pakker. Pakker er alltid gøy, selv om vi egentlig brude gitt dem til noen som virkelig trenger dem. Ellers hadde vi en rolig julefeiring på Bangsund. Var der i fra lille Julaften til Søndagen etter. Eller vi reiste til Mads sine foreldre på Søndagsnatten, der skulle vi være til Lørdagen etter.
Hadde en utrolig fin feiring i Svolvær også. Her feiret vi også nyttårsaften. En utrolig kald nyttårsaften, men godt pinnekjøtt og fiseraketter:P
Utrolig tam rakettpakke jeg og Mads kjøpte, men gøy hadde vi det uansett. Selv om jeg savner de fine rakettene oppi lufta.
Synes denne julen var utrolig godt og avslappende. Men den gikk alt for fort, skjønner ikke hvor den ble av en gang jeg!

Nå er vi tilbake i jobb og gamle tralter. Håper 2009 blir et fint år med nye og gode erfaringer.

Husk alle sammen:
Det som har skjedd i 2008 skal man ikke tenke på og det som ikke enda har skjedd i 2009 skal man heller ikke tenke på!