Nytt besøk på St.Olavs

Mads følger med at registreringa går som den skal.

I dag har vi hatt et nytt besøk på St.Olavs hospital. Hele dagen startet med et jordmorbesøk. Og med forsatt høyt BT o positiv urinprøve ble vi sendt til St.Olavs.
Her ble det da utført en del undersøkelser osv som dere sikkert kan se på dette bildet jeg har lagt ut. Sitter her med CTG registrering. Det måtte mange glass saft til før det ble litt liv i gutten i magen, stakkar enn at vi måtte vekke han sånn da!

Denne registreringen var i hvertfall helt fin, så han hadde det bra han, men skjønner hans frustrasjon over at vi måtte vekke han.

Det ble også utført en UL, av en svensk lege jeg har vært inne hos før, synes han virker skikkelig flink. Han spurte om jeg syntes det var greit at han tok med seg noen medisinstudenter som kunne være med på UL og kjenne på magen min, jeg takket ja jeg, de må da lære et sted de også!!
Først klemte legen så var det studentene sin tur, og etterpå tippet de hvordan han lå, ganske komisk egentlig, menr ett hadde de i hvertfall. Ryggen ut mot min venstre side og hodet godt planta og så og si festa i bekkenet. Er litt vanskelig dette, for jordmødrene sier han er festa mens legene sier han ikke er det, smen med hodet ned ligger han i hvertfall.

Alt så bra ut på UL også, så han har vokst som han skal. Litt lite fostervann, men det var ikke farlig sa legen. Men er visst et typisk tegn på SF som jeg har.

Så nå blir det videre oppfølging på St.Olavs. Blir spennende å se om jeg får ha han i magen tiden ut eller om de foretar seg noe. Jeg har jo drømt at jeg skal føde 28 November, tro om det er en sann drøm?

I morgen skal jeg i hvertfall ringe for å få blodprøvesvarene og på Fredag blir det ny kontroll på sykehuset, ønsk meg lykke til!

"Kampen om Everest"

Jeg har den siste tiden fulgt med på dokumentaren "Kampen om Everest" på Discovery.
Her får vi et innblikk i mange klatrerers ferd opp mot verdens tak som det så fint heter.
Man får blant annet se klatrerene gå forbi masse lik. Jeg tenker det må være utrolig vanskelig for disse klatrerne å ikke tenke på at disse døde menneskene faktisk har en familie et eller annet sted der ute i verden, og disse har da måttet slå seg til ro med at Mount Everest ble disse personenes siste hvilested.
De kommer jo også over mennesker som faktisk er døende! Men som de ikke kan hjelpe. For på Mount Everest er det visst noe som heter at man ikke kan risikere sitt eget liv for et annet. Noe jeg skjønner kjempe godt. Men mange der ute tenker sikkert at det kan da ikke være så vanskelig å sende opp et helikopter eller annet redningsmannskap, men jo det er faktisk vanskelig. Vær, oksygen, radiosamband osv. Alt sånt MÅ være i orden for at en redningsaksjon skal klaffe og være vellykket.
Det værste er visst soloklatrerne, de tror jo de er uovervinnelige. Men på et fjell som Mount Everest blir alle små spedbarn igjen, og det er faktisk til tider snakk om liv eller død.
Man kan sette det på spissen og kalle det: Kampen om liv eller død.

Men nå tilbake til den dokumentaren. Jeg må si at en person som er med fascinerer med noe utrolig, og får meg til å tro at hvis man er sterk nok kan man klare det meste.
Denne personen heter Russel.
Russel er den personen som har samlet et topplag som han personlig skal sørge for at når toppen på den sikreste og beste måten.
Han følger nøye med været, og utstyret han bruker koster visst nesten like mye som en splitter ny bil her i landet. Grunnen til at han er å engasjert i dette er at han selv har mistet to venner til fjellet, og han vil derfor hjelpe andre til å ikke gjøre tabber på fjellet.
Kjenner jeg respekterer denne mannen så utrolig mye, han er faktisk en inspirasjon.
Jeg må si at det er enkelte svakheter i laget hans, men de gir meg i hvertfall en god latter når jeg ser på. Blant annet en Dansk Asmatiker som skal bestige uten oksygen, en svææær amerikaner som kun tenker på mat, en på 76 og lista blir bare enda lengre!
Anbefaler i hvertfall alle å ta en titt på denne dokumentaren, utrolig fascinerende og lærerik.

Jeg må også si at det er noe med Everest som fascinerer meg så utrolig mye. Hadde jeg vært klatrer og skikkelig sprek skulle jeg virkelig prøvd å bestige det. Og desto mer jeg tenker påd et, jo mer intressant blir den tanken. Men det kommer jo aldri til å skje. Men nå skal det sies at jeg har fått en ny drøm, en drøm om Everest! Fo jeg kunne også tenke meg å stå på verdens tak.

Julegardiner, selv om man ikke er 90 år?

Nå nærmer julen seg med stormskritt. Og jeg må vel krype til korset og si at jeg snart kommer til å sette i gang pyntingen. Og det er av den enkle grunn at lillegutt kan jo finne på å komme når som helst, så derfor er det for oss greit å ha ting litt klart om ikke så alt for lenge.
Men det jeg hadde tenkte å skrive litt om her er Julegardiner og annet julestyr.
Det er vel egentlig sånn at julegardiner skal henges opp til første Søndag i advent, mens julepynten skal opp til 1 Desember, sånn er det i hvertfall her i huset.
Synes det er så utrolig koselig når jeg står opp om morgenene og det er mørkt i leiligheta og julestjerna lyser så fint opp i de mørke rommene.
Er vel kanskje egentlig vanlig policy å få opp det meste av julepynten når juleferien har startet, men jeg synes jula er så koselig at et par dager ekstra gjør ingenting.
Hører det er mange som sier at julegardiner er en unødvendig ting, som bare damer over 90 år henger opp. Nå er jeg ikke 90 år, men jeg synes julegardiner er utrolig koselig og noe jeg må ha opp i jula. På bildet jeg har lagt ved i innlegget ser dere julegardinene vi skal bruke i år. Synes de var kjempe lekre jeg, 4 panelgardiner til under 100 lappen, det er ikke dårlig altså!
Er jo også veldig koselig å ha julegardiner på kjøkkenet. Det har desverre ikke jeg, så lurer på om jeg skal titte litt rund å se om jeg kan finne noen, eller kanskje bare en liftgardin i rødt kanskje.

Jeg synes i hvertfall ikke at julegardiner er galskap, og heller ikke det å pynte litt tidlig. Men nå har jeg en god grunn da!

verdens tøffeste Puma sko, til verdens tøffeste gutt!

Her ser dere uten tvil verdens tøffeste Puma sko som verdens tøffeste gutt skal bruke. Og dise har verdens tøffeste Mormor kjøpt da hun var på tur i Tyrkia.
Var de ikke tøffe da? Både jeg, lillegutt og Mads ble utrolig glad for disse skoene, mamma er så snill at det. Fikk også masse andre babyklær fra Tyrkia, må si mamma har virkelig slått på stortromma, alt for snill er hun.

Klementiner VS Mandariner

Hvert år synes jeg det er et evig styr rundt disse to fruktene, og da sikter jeg spesielt til navnet deres.
For vet folk egentlig forskjellen på disse to? Og hva selges egentlig her i Norge? Kjenner jeg får et snev av angst og dårlig samvittighet overfor frukten hvis jeg går å kaller den ved feil navn.
Jeg er helt sikker på at de fleste av oss Nordmenn utsetter disse stakkar fruktene for navnerot.
Så, er du en av dem som blander disse to?

Det vi får kjøpt her i Norge er KLEMENTINER, Mandariner er fulle av steiner, og importeres så og si ikke til Norge lengre. Men fortvil ikke, det finnes også Klementiner med Steiner.
Grunnen til at noen Klementiner har steiner i seg er at de har fått vokse nært et sitrontre. Og dette sitrontreet har da bestøvet Klementintreet.

Hele denne greie er egentlig ganske fascinerende hvis man tenker over det. Og nå synes jeg at alle Nordmenn bør ta hensyn til denne stakkars frukta og kalle den ved rett navn, nemmelig: KLEMENTIN !

Skryte bilde av min fantastiske kjæreste

Måtte bare slenge inn et skrytebilde av den kjekke samboeren min. Du er helt fantastisk Mads!

Snapshot av Chivas

Her kommer to snapshots av Chivas gullet som jeg ok med det nye kameraet mitt da vi var på Bangsund i helga. Verdens fineste hund! (Se bort i fra den feile datoen på det ene bildet).

Oppdatering fra Fredag 06.11

Fredagen ble også nok en spesiell dag. Hadde jordmor time og var forberedt på at alt var som det skulle.
Vi skulle jo dra til Bangsund rett etter jordmor tima mi, så håpet virkelig at den skulle gå fort.
Jordmor sjekket først urinen, der var det proteiner, noe jeg aldri har hatt i løpet av svangerskapet.
Så skulle hun måle BT, og det var 146/98. Stiger undertrykket over 99 blir man visst lagt inn.
Jordmora ble jo bekymra ettersom mitt BT har vært i grenseland hele svangerskapet.
Så ville hun sjekke Symfysemålene, og hun mente at magen ikke hadde vokst på 2 uker. Og da ble jeg jo kjempe stressa for om han i magen hadde det bra. Hun bestemte seg derfor for å ringe sykehuset, for hun ville ha meg inn dit fortest mulig.
Men sannelig møtte hun på ei sur dame i telefonen som kune fortelle jordmora mi (etter at hun hadde forklart situasjonen) at de ikke kom til å gjøre noe for meg uansett, så det var ikke noe vits i å sende meg dit.
Jordmora mi ble ikke blid og krevde at jeg nå skulle inn og jeg skulle sjekkes av lege ikke bare av jordmor.
Fikk da komme inn, så da måtte jeg og Mads igjen på sykehuset, vært litt for ofte der synes nå jeg. Ble ropt opp ganske fort i forhold til andre ganger og vi fikk komme inn til ei kjempe hyggelig jordmor som målte BT mitt på nytt igjen, og nå hadde det gått ned igjen. Noe de synes er så vittig for man skulle jo tro at man ble enda mer oppskaka og nervøs når man må sånn plutselig på sykehuset.
Etter dette fikk vi høre at vi nå skulle på UL, jeg ble jo veldig sjokka, for det hadde jeg aldri trodd.
Og det var kjempe gøy å se lille gutten vår på UL igjen, og han hadde det heldigvis toppers der inne han. Alt så kjempe bra ut. Hun utbrøt også brått: "Oi, her er det en med masse hår på hodet".
Synes det er utrolig å tenke på at de kan se sånt på UL. Så det blir spennende å se om dette stemmer når han kommer ut.
Etter ultralyden skulle vi få komme inn til lege. En kjempe koselig ung lege som sjekket litt sånn standard ting, spurte meg om hodepinene min, flimringen foran øynene osv.
Ville egentlig ha meg på døgnmåling av BT, men de lot det være, og ikke hadde de visst utstyret ledig eller.
De tok blodprøver for å sjekke om det kan være en begynnende svangerskapsforgiftning. Der var det kun albumin nivet som var litt lavt.
Fikk så beskjed om å be jordmora mi kontakte dem med engang hvis hun ville ha meg inn igjen.
Må også følge nøye med på kvalmen, magesmerter, hodepinene og flimringen. For blir det verre måtte jeg kontakte dem med en gang.

Høygravidbilde 34+4

Nå i kveld gikk det jo opp for meg, at dagen i dag er dagen hvor jeg er offesielt høygravid! Man er visst høygravid når man er 34+4 og har 40 dager igjen av svangerskapet sitt. Helt utrolig at tiden har gått så fort.
Måtte jo få tatt disse bildene før midnatt nå i kveld, sånne at det fortsatt er offesielt.
Så her er da to bilder av min såkalte høygravide mage. Vil ikke akkurat si at jeg ser så veldig høygravid ut, synes nemmelig denne magen er ganske så liten jeg. Mulig den har sunket litt i forhold til de andre bildene, men helt sikker er jeg ikke.
Det skal jo sies at gutten ligger festet med hodet godt plantet laaaang nede i bekkenet mitt. Og sånn har han ligget stort sett hele tiden, flinke lille gutten vår. Men jeg tenker at måten han ligger på kan jo ha noe å gjøre med hvorfor magen er veldig liten. Man blir faktisk lei av å høre at magen er så liten også, synes alle nevner det hele tiden jeg. Men er veldig fornøyd med den uansett størrelse og form. Det skal også sies at selv om magen er liten er det utrolig tungt uansett, for babyn og alt veier jo det den skal veie uansett hvordan magen er.

Lommemannen saken

Denne saken om lommemannen er vel en sak som har sjokkert hele Norges befolkning.
Det er jo denne Erik Andersen som er lommemannen. Og i mine øyne må dette være en mann med en veldig forskrudd hjerne.
Satt akkurat å leste om dette med hans forbruk av Viagra. At han brukte å ta Viagra før han dro ut med bilen sine. Men dette skulle visst ikke ha noe med overgrepene å gjøre i følge han. Noe som er helt absurd i mine øyne. Han sier selv han tok det mot migrene. Er jo veldig merkelig at han da tok disse pillene rett før han utførte et overgrep, det er virkelig noe som skurrer for min del.
Migrenene hans ble visst borte når han tok viagra.
Og (i følge ham selv) fikk han alltid migrene når han kjørte bil, så derfor måtte han hele tiden ta viagra.
Viagra mot hodepine virker helt fjærn for meg, og tviler på at leger skriver ut dette for migrene smerter.
Utrolig dårlig forklaring i hvertfall, ikke rart han er på tynt vann.

Kanskje det er denne mange tar nå om dagen?

Jeg lurer sterkt på om det kan være denne Nordmenn tar for tiden? Og at det ikke er svineinfluensa de har, at det kanskje er selvforskyldt? og at vi nå har disse nye pillene å skylde på.

En natt på St.Olavs hospital

Sitter her heeelt utslitt, for en hard natt vi har hatt!

Det hele startet med at jeg la meg i et tiden i natt. Sånn i to tiden våknet jeg av at jeg hylte og at sambo kom løpende inn, er ganske vanlig at jeg har slike netter hvor jeg drømmer helt rare ting.
Men denne gangen var det tak i magen fra helvette!!! Har aldri før i mitt liv hatt så vondt som jeg hadde da.
Smertene satt konstant høyt i magen mens de kom i bølger i rygg og mage. Etter en 20 minutters tid var jeg så utrolig stressa at sambo ringte føden.
Der fikk jeg snakke med ei kjempe hyggelig jordmor som såklart hørte for et smertehelvette jeg hadde.
Hun ba oss komme inn med engang så vi fikk sjekke hvordan mor og baby hadde det.
Når vi kom til sykehuset var ting såklart mye bedre, og msertene satt stort sett nederst i ryggen og nederst i magen, og det kom fortsatt takvis og i bølger.
Hun ville ha meg på sånn registrering, noe som ikke var bare bare.
Slet med å finne hjertelyd, og det stressa meg veldig men hun fant den til slutt. Slet også veldig med å sette på disse båndene på magen. Hun lo godt fordi som hu sa var de vant med svæææære mager, ikke sånne små mager båndet ikke ville sitte fast på, men det gikk da til slutt. Gutten bevegde seg godt og man kunne tydelig se takene min på registreringa.
Tok også BT som lå på 149/98, noe som var høyt. Så derfor tok de også urinprøve, som heldigvis var helt fin.
Hun ville også ta nye sånne SF prøver. Og ville helst stikke meg på arma å ikke dere vi normalt tar BP. Men årene på selve arma var så dårlige at jeg sa at jeg var helsesekretær så hun måtte bare prøve på vanlig plassen. Stakkars dama fikk helt prestasjonsangst og bomma 2 ganger. Og aldri har noen bomma på meg i det hele tatt, for jeg har så fine årer.

Så var det på tide å bare vente på legen, han var visst rett rundt hjørnet. Men den gang ei. Jeg hørte et hyl og etter en stund kom jordmor inn å sa at legen måtte på et haste KS så vi måtte vente litt, vi venta i hele 3 timer. Så fikk vi beskjed om at han skulle komme på nytt, men da ble han også stoppa pga noe annet... Så etter en time ble vi flytta til et nytt rom hvor de hadde UL og sånt. Venta der en time før legen endelig kom.
Dette var en svenske og han kom inn full av blod og hilsa på oss, må innrømme jeg ble skeptisk. Men han sa bre at han skulle bytte klær senere.
Han ville ta en UL for å se at alt var bra med gutten i magen.
Og alt stod bra til, fikk ikke ta alle målingene hann ville da, for lille gutt lå med nes opp i bekkenet festet og på skrå hvis jeg forstod ha rett. Jeg fikk ikke med meg hva som foregikk på skjermen, men sambo sa det var en liten nydelig gutt!
Legen kom fram at han var 5% under vekts, og at det var en liten baby.
Han ville også ta en vaginal undersøkelse og UL for å se hvordan det stod til med livmorhalsen. Han trykte på magen mens han hadde det UL apparatet oppi der, og Livmorhalsen hadde ikke åpna seg og var 3,6 cm, noe som er helt normalt.

Så alt står bra til men det jeg hadde var premature rier. Men de hadde ikke hatt innvirkning på livmorhalsen, heldigvis for jeg er ikke klar for at han kommer enda!
Men har nå hatt et innblikk i hvilke smerter jeg har i vente, og guri meg så nervøs jeg blir. For dette er det vondeste jeg har opplevd, og verre blir det sikkert!
Legen sa det var bra jeg gikk ofte til kontroll pga. Bt for det var veldig varierende og ustabilt. Og han er første legen som har sagt det, min lege sier at BT er greit mens jordmor sier også det er ustabilt, så godt å få det bekreftet fra enda en person.

Nå sitter jeg her utslitt og småtrett etter natt med rier faktisk trodde aldri jeg skulle si nå sånt nå, men det gjør jeg altså.

Nå skal jeg prøve å nyte denne Søndagen.

Filmanmeldelse av "Paranormal Activity".

i kveld har vi sett filmen "Paranormal Activity", og i den forbindelse må jeg bare skrive en film anmeldelse av denne filmen.

Jeg hadde sky høye forventinger til denne filmen. Og jeg er en person som alltid har sagt til meg selv at filmer er noe jeg ikke bør ha høye forventinger til, fordi jeg alltid blir kjempe skuffa hvis en film jeg gleder meg veldig til ender opp med å være veldig dårlig.

Paranormal Activity er en utrolig spesiell skrekkfilm, og en skikkelig lavbudsjettsfilm. Man skulle tro at en skrekkfilm alltid inneholdt masse blod og sånt, men ikke denne filmen nei.
Den handler om kjæresteparet Katie og Micha, og masse klipp fra deres filmkamera. De er overbevist om at det må være noen i hjemmet deres, at de hjemsøkes av et eller annet som de ikke kan forstå.
Micha vil dokumentere alt, så kameraet er oppe til alle døgnets tider. Jeg må si at det er egentlig helt utrolig at en film kan bli så skummel og creepy med tanke på hvor lite som er gjort med den.
Dette er en film som jeg mener kan skremme den mest hardhuda skrekkfilmseer. Men den er mer creepy enn den er skummel, så den skuffet meg litt selv om den var bra.
Hadde sett for meg at jeg kom til å skvette litt mer og være litt mer angstfyllt, noe jeg desverre var. Gjennom hele filmen ble jeg skremt og satt ut bare en gang. Men som sagt en helt grei film som det er verdt å se.
Filmen er litt i samme gate som blair witch project, men nå er ikke jeg noe fan av den filmen eller, så da kan det være at jeg rett og slett ikke synes slike filmer er så gode.
Men en helt grei film som jeg anbefaler folk å se, men jeg ville faktisk ikke sett den alene. Så jeg anbefaler at du ser den sammen med noen.
Har ikke så lyst til å gi den noen terningkast men vil gjerne høre andres meninger om filmen.

(Dette ble ikke akkurat en vanlig filmanmeldelse, men mer et infoskriv).

Malvik Cup Og annet Lørdagskos

Tenkte jeg skulle komme med en kjapp bloggoppdatering før jeg henger opp en maskin med klær og kryper til køys. I dag har vi faktisk fått noe ut av Lørdagen, noe vi sjelden får ellers. Ender alltid med at vi sitter på daten og ser tv.
Men i går ringte et av verdens beste søskenbarn meg, nemmelig Tobias! En av verdens skjønneste gutter, like så skjønn som broren sin Simon. Tobias ringte for å høre om jeg og Mads kunne tenke oss å komme å se påa t han spilte i Malvik cupen. Noe vi selvsagt måtte takke ja til ettersom vi var de nærmeste til å komme å se.
Så i mårrest stod både jeg og Mads opp i rett tid for å dra å se på litt fotballkamper. Som alltid brukte vi en evighet på å finne fram til hallen de skulle spille i, som forøvrig heter Abrahallen. Men jeg føler at vi kan skylde litt på Mads sin GPS dame, hun er virkelig ikke på nett til tider, egentlig sjelden hun fungerer. Hun gjorde jo det i dag, men jeg stiller meg sterkt tvilende til hennes rettningssans og kunnskaper om å orientere seg.
Men vi fant i hvertfall fram til slutt, vi rakk bare å se to kamper, men det var utrolig koselig og klompen gutta var kjempe gode! Og jeg må skryte av hvor flink mitt søskenbarn er til å ta corner og til å vise omsorg for sine motspillere når de ligger nede. Har seriøst aldri sett maken, tenk om flere kunne vært sånn da hadde verden vært et mye bedre sted. Mange kunne hatt en ting eller to å lære av denne 10 åringen. Hans bror er også likedan, de er to helt fantastiske mennesker! og jeg setter stor pris på både dem og de fantastiske foreldrene, verdens beste tante og onkel.
Klompen gutta vant i hvertfall to og hadde en uavgjort, hvordan den siste kampen endte vet jeg desverre ikke ettersom vi dro.
De hadde også en egen kafeteria på "huset" så der satt vi også en stund. Ikke var de som stod å solgte ting så veldig god i matte så jeg og Mads tjente oss 20 kroner vi.
Vi gledet oss sånn på å spise vaffler, men de var steinharde. En stor skuffelse, nesten så jeg kunne satt meg ned å gråte, tror Mads må lage vaffler til meg en dag.

Ellers har vi gjort lite i dag. Jeg har støvsugd hele leiligheta og vasket kjøkkengulv, og det var virkelig på tide.
Og i dag var jo den store Halloweendagen, så vi hadde kjøpt inn litt godis til barna som kom på døra. Personlig liker jeg ikke slike adopterte tradisjoner, men godterier må de få. Vil ikke bli kjent som de som ikke gir noe godteri nei! For grådige er vi ikke.
Jeg lagde også "skummel" Halloween taco til meg og Mads i dag, så vi storkoste oss. Jeg elsker Taco, og kommer seriøst aldri til å bli lei av det.
Tente også masse stearinlys, er så utrolig koselig når det er litt mørkt og trist utenfor husveggen. Og for første gang på år og dag har jeg og Mads sett film sammen igjen. Vi så Paranormal Activity, en film som visst skulle være så utrolig skummel. Noe den egentlig ikke var, ble egentlig ganske så skuffa over den, folk har jo snakket så varmt om den. Men creepy var den jo, og den er verdt å se. Kanskje jeg må hive inn en filmanmeldelse også, er utrolig lenge siden jeg har gjort det så.

I dag henta jeg også ut pakken fra Ellos. Julegardiner, søt pepperkakedrakt til gutten og nisselue og nissetøfler til ham, han kommer til å bli så søt og sjarmere alle og enhver i jula han. Gleder meg sånn til å vise han fram til alle sammen!

Jeg har i hvertfall hatt en kjempe fin dag og en koselig Lørdags kveld, håper dere der ute også har hatt det.