fredag, november 20, 2009

"Kampen om Everest"


Jeg har den siste tiden fulgt med på dokumentaren "Kampen om Everest" på Discovery.
Her får vi et innblikk i mange klatrerers ferd opp mot verdens tak som det så fint heter.
Man får blant annet se klatrerene gå forbi masse lik. Jeg tenker det må være utrolig vanskelig for disse klatrerne å ikke tenke på at disse døde menneskene faktisk har en familie et eller annet sted der ute i verden, og disse har da måttet slå seg til ro med at Mount Everest ble disse personenes siste hvilested.
De kommer jo også over mennesker som faktisk er døende! Men som de ikke kan hjelpe. For på Mount Everest er det visst noe som heter at man ikke kan risikere sitt eget liv for et annet. Noe jeg skjønner kjempe godt. Men mange der ute tenker sikkert at det kan da ikke være så vanskelig å sende opp et helikopter eller annet redningsmannskap, men jo det er faktisk vanskelig. Vær, oksygen, radiosamband osv. Alt sånt MÅ være i orden for at en redningsaksjon skal klaffe og være vellykket.
Det værste er visst soloklatrerne, de tror jo de er uovervinnelige. Men på et fjell som Mount Everest blir alle små spedbarn igjen, og det er faktisk til tider snakk om liv eller død.
Man kan sette det på spissen og kalle det: Kampen om liv eller død.

Men nå tilbake til den dokumentaren. Jeg må si at en person som er med fascinerer med noe utrolig, og får meg til å tro at hvis man er sterk nok kan man klare det meste.
Denne personen heter Russel.
Russel er den personen som har samlet et topplag som han personlig skal sørge for at når toppen på den sikreste og beste måten.
Han følger nøye med været, og utstyret han bruker koster visst nesten like mye som en splitter ny bil her i landet. Grunnen til at han er å engasjert i dette er at han selv har mistet to venner til fjellet, og han vil derfor hjelpe andre til å ikke gjøre tabber på fjellet.
Kjenner jeg respekterer denne mannen så utrolig mye, han er faktisk en inspirasjon.
Jeg må si at det er enkelte svakheter i laget hans, men de gir meg i hvertfall en god latter når jeg ser på. Blant annet en Dansk Asmatiker som skal bestige uten oksygen, en svææær amerikaner som kun tenker på mat, en på 76 og lista blir bare enda lengre!
Anbefaler i hvertfall alle å ta en titt på denne dokumentaren, utrolig fascinerende og lærerik.

Jeg må også si at det er noe med Everest som fascinerer meg så utrolig mye. Hadde jeg vært klatrer og skikkelig sprek skulle jeg virkelig prøvd å bestige det. Og desto mer jeg tenker påd et, jo mer intressant blir den tanken. Men det kommer jo aldri til å skje. Men nå skal det sies at jeg har fått en ny drøm, en drøm om Everest! Fo jeg kunne også tenke meg å stå på verdens tak.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar