En natt på St.Olavs hospital

Sitter her heeelt utslitt, for en hard natt vi har hatt!

Det hele startet med at jeg la meg i et tiden i natt. Sånn i to tiden våknet jeg av at jeg hylte og at sambo kom løpende inn, er ganske vanlig at jeg har slike netter hvor jeg drømmer helt rare ting.
Men denne gangen var det tak i magen fra helvette!!! Har aldri før i mitt liv hatt så vondt som jeg hadde da.
Smertene satt konstant høyt i magen mens de kom i bølger i rygg og mage. Etter en 20 minutters tid var jeg så utrolig stressa at sambo ringte føden.
Der fikk jeg snakke med ei kjempe hyggelig jordmor som såklart hørte for et smertehelvette jeg hadde.
Hun ba oss komme inn med engang så vi fikk sjekke hvordan mor og baby hadde det.
Når vi kom til sykehuset var ting såklart mye bedre, og msertene satt stort sett nederst i ryggen og nederst i magen, og det kom fortsatt takvis og i bølger.
Hun ville ha meg på sånn registrering, noe som ikke var bare bare.
Slet med å finne hjertelyd, og det stressa meg veldig men hun fant den til slutt. Slet også veldig med å sette på disse båndene på magen. Hun lo godt fordi som hu sa var de vant med svæææære mager, ikke sånne små mager båndet ikke ville sitte fast på, men det gikk da til slutt. Gutten bevegde seg godt og man kunne tydelig se takene min på registreringa.
Tok også BT som lå på 149/98, noe som var høyt. Så derfor tok de også urinprøve, som heldigvis var helt fin.
Hun ville også ta nye sånne SF prøver. Og ville helst stikke meg på arma å ikke dere vi normalt tar BP. Men årene på selve arma var så dårlige at jeg sa at jeg var helsesekretær så hun måtte bare prøve på vanlig plassen. Stakkars dama fikk helt prestasjonsangst og bomma 2 ganger. Og aldri har noen bomma på meg i det hele tatt, for jeg har så fine årer.

Så var det på tide å bare vente på legen, han var visst rett rundt hjørnet. Men den gang ei. Jeg hørte et hyl og etter en stund kom jordmor inn å sa at legen måtte på et haste KS så vi måtte vente litt, vi venta i hele 3 timer. Så fikk vi beskjed om at han skulle komme på nytt, men da ble han også stoppa pga noe annet... Så etter en time ble vi flytta til et nytt rom hvor de hadde UL og sånt. Venta der en time før legen endelig kom.
Dette var en svenske og han kom inn full av blod og hilsa på oss, må innrømme jeg ble skeptisk. Men han sa bre at han skulle bytte klær senere.
Han ville ta en UL for å se at alt var bra med gutten i magen.
Og alt stod bra til, fikk ikke ta alle målingene hann ville da, for lille gutt lå med nes opp i bekkenet festet og på skrå hvis jeg forstod ha rett. Jeg fikk ikke med meg hva som foregikk på skjermen, men sambo sa det var en liten nydelig gutt!
Legen kom fram at han var 5% under vekts, og at det var en liten baby.
Han ville også ta en vaginal undersøkelse og UL for å se hvordan det stod til med livmorhalsen. Han trykte på magen mens han hadde det UL apparatet oppi der, og Livmorhalsen hadde ikke åpna seg og var 3,6 cm, noe som er helt normalt.

Så alt står bra til men det jeg hadde var premature rier. Men de hadde ikke hatt innvirkning på livmorhalsen, heldigvis for jeg er ikke klar for at han kommer enda!
Men har nå hatt et innblikk i hvilke smerter jeg har i vente, og guri meg så nervøs jeg blir. For dette er det vondeste jeg har opplevd, og verre blir det sikkert!
Legen sa det var bra jeg gikk ofte til kontroll pga. Bt for det var veldig varierende og ustabilt. Og han er første legen som har sagt det, min lege sier at BT er greit mens jordmor sier også det er ustabilt, så godt å få det bekreftet fra enda en person.

Nå sitter jeg her utslitt og småtrett etter natt med rier faktisk trodde aldri jeg skulle si nå sånt nå, men det gjør jeg altså.

Nå skal jeg prøve å nyte denne Søndagen.