Min fødselshistorie

Min fødselshistorie startet den 27.11.09 klokken 0800.

Jeg stod opp tidlig denne morgenen, for hadde time til kontroll på sykehuset for denne svangerskapsforgiftningen jeg hadde.

Jeg gikk som vanlig på do, tisset og ble sittende der en stund, men da rant det jo mer, og jeg tenkte jaja, var ikke ferdig å tisse da nei.

Så gikk jeg på vaskerommet, og da rant det enda mer ja. Og jeg skjønte at det nå var vannet som holdt på å gå.

Fikk så ringt sambo som hadde dratt på jobb for en time siden, måtte jo informere om at vi hadde et "problem" for nå holdt vannet på å gå litt etter litt. uansett hvor jeg gikk rant det, aner ikke hvor mange ganger jeg bytta bind og truse. Fikk jo også ringt føden, de sa jeg måtte komme nedover for sjekk, men at jeg sikkert ble sendt hjem.

Hjemme pakket jeg ferdig bagen mens jeg venta på som sambo som var på tur hjem.

Da han kom hjem tok det litt tid før vi kom oss i vei, klokken var vel da nærmere 0920. Guuud som det rant fostervann over alt, ante ikke at det var så mye som skulle ut jeg

Vått over alt for å si det sånn, hverken tisselaken eller håndklær hjalp!

Vel framme på sykehuset måtte vi vente ei stund, fikk så møte jordmora vi skulle ha, da var vel klokka nærmere 0945.

Denne jordmora virka veldig fersk og forsiktig, så jeg skal innrømme at jeg ble smånervøs, liker det best når det er litt "tak" i dem.

Ble så lagt på registrering, men jordmor sa jo at det er tydlig at jeg har vannavgang, for tissa på meg hadde jeg ihvertfall ikke gjort!

Registreringa viste en ganske så stressa baby med høy hjerterytme, og bt hadde skutt i været. Så legen ble tilkalt og jeg ble undersøkt, hadde da 2 cm åpning.

Riene var små og uregelmessige. Legen kunne så fortelle meg at jeg ikke ville bli sendt hjem, snarere tvert i mot. Hun sa at de kom til å sette på registrering på hodet til babyn, sånn at de fikk følge med ham tydeligere.

Jeg ville så bli satt på drypp for å få i gang riene. Guuud så spennende dette skulle bli. Vi ble så ført inn på fødestua vår, her skulle jeg få føde og møte gutten vår for første gang!

Det første de skulle var å sette på registreringa på hodet til gutten, og det var noe så sinnsykt vondt! Ikke godt at noe tøyer på livmormunnen når man bare har 2 cm åpning, husker tårene stod og jeg tenkte hvis dette er vondt kan jeg ikke tenke meg hvor vond fødselen vil bli!

Jordmora fikk ikke festa den, så måtte hente ei anna ei, hun fikk det heller ikke til. Men den 3 som kom fikk det til på første forsøk, for en lettelse. Men grunnen til at det var så vanskelig var visst fordi han hadde så masse hår på hodet, søte lillegutt!

Så ble dryppet satt på, innbiller meg at klokka da var nærmere 1200. Og fra første stund kunne jeg kjenne riene bygge seg opp. Jeg gikk også ofte på do, for å få tømt blæra til enhver tid,

Ikke så godt når man sitter med rier men.

Riene ble jo kraftigere og kraftigere, og baby sin hjertelyd ble også høyere og høyere.

Som sagt følte jeg ikke det var noe tak i jordmora jeg hadde fått så ble kjempe glad da vaktskifte kom. Og inn kom ei fantastisk jordmor.

Hun spurte om jeg kunne tenke meg å prøve lystgass. Men det hadde jeg ikke tenkt for alle sier man blir å kvalm av det.

Men etterhvert gikk jeg med på det. Men uansett hvor lenge jeg brukte det så følte jeg at det ikke fungerte i det hele tatt

Til slutt sjekka jordmor slangen, og joda der var det et svært hull, ikke rart jeg hadde vondt sa hun!

Hun spurte så om jeg kunne tenke meg å prøve akupunktur, og det sa jeg jo ja til måtte jo prøve noe før jeg kunne få epidural. Men disse nålene hjalp da hellere ikke! Og jeg ropte å banntes for disse riene som kom nå var så sabla vonde!!!!

Hun ville så sjekke for åpning, den var nå 3 cm!!! Arg, bare 3 husker jeg at jeg tenkte. jordmor gikk så ut en tur og ble borte i 15 minutter før hun og anestesi legen kom tilbake. Ååååå så lang tid som de bruker husker jeg at jeg tenkte, så for meg at hun brukte ei evighet på å trekke opp ei nål jeg ropte å bar meg, de fant så ut at de skulle gi meg spinalbedøvelse som virker fortere i stedet. Men da ropte jeg: NÅ KOMMER HAN!!!

Neida sa jordmor, du hadde bare 3 cm da jeg sjekka for 15 min siden så vi har god tid. Men jeg kødder ikke sa jeg han kommer nå!!! Så sa anestesi legen at kanskje det er lurt å sjekke på nytt? Jordmor sjekka på nytt og der var det 10 Cm åpning!!!

Jeg var i sjokk, jordmor også! Så anestesi legen kunna bare dra og jeg kunne starte pressinga! Det var en lettelse med full åpning, får nå var ikke smertene der lengre, de var borte. Nå var det bare en intens trykketrang.

Jordmor sa det er bare å presse når riene kommer, noe som var ekkelt for jeg kjente jo ikke riene Men pressa visst på riktige steder uansett. Det var så gøy, for i taket var det en avskrudd lampe så jeg kunne se alt som foregikk downstairs.

På andre trykk så jeg litt av hode og jordmor ba meg kjenne, og så herlig det var! utrolig glad for at jeg gjorde det. På 3 pressing kom hodet, og på 4 var han ute!! Brukte vel 15 minutter på å få ham ut.

Og det var seriøst ikke vondt i det hele tatt. Jordmor holdt også igjen hodet hele tiden så jeg ikke skulle revne. Kvinners underliv skal man ikke tulle med sa hun. Da han var ute var det på tide å få morkaka ut, jeg pressa mens hun dro og ute var den.

Helt utrolig å se det gutten har fått næring fra i disse måndene. Så skulle det sjekkes for rifter. Hadde fått ei oppi der, så visst ut som noen hadde satt en spade der. Pluss noen små pyntesting. ingen utvendige rifter. Og dette takker jeg jordmora for altså!!

Hør på jordmora dere til enhver tid jenter.

De sprayet på bedøvelses spray og sydde, alt gikk som en lek. Men likte ikke den biten da hun måtte oppi baken min med fingrene, men det gikk så fint så. Etter fødselen fikk jeg dusja og tissa osv, ingenting var vondt.

Jo, jeg har vondt i tennene men det er etter pressinga Jeg har hatt en utrolig fødselsopplevelse, og skulle ønske det var filma så jeg kunne se det igjen. Sitter her små sentimental nå, så mange følelser som svirrer!!! Trodde man kom til å være helt ødelagt etter en fødsel jeg, men neida. Alt er som normalt, ingen problemer med å gå på do eller noe, så ting kan gå så bra også.

Må også nevne at registreringa til baby datt av under fødselen og de plagdes med å finne hjertelyden hans.

Er visst derfor han bæsja når han kom ut og var små slapp, men alt gikk bra!!!

En natt på St.Olavs hospital

Sitter her heeelt utslitt, for en hard natt vi har hatt!

Det hele startet med at jeg la meg i et tiden i natt. Sånn i to tiden våknet jeg av at jeg hylte og at sambo kom løpende inn, er ganske vanlig at jeg har slike netter hvor jeg drømmer helt rare ting.
Men denne gangen var det tak i magen fra helvette!!! Har aldri før i mitt liv hatt så vondt som jeg hadde da.
Smertene satt konstant høyt i magen mens de kom i bølger i rygg og mage. Etter en 20 minutters tid var jeg så utrolig stressa at sambo ringte føden.
Der fikk jeg snakke med ei kjempe hyggelig jordmor som såklart hørte for et smertehelvette jeg hadde.
Hun ba oss komme inn med engang så vi fikk sjekke hvordan mor og baby hadde det.
Når vi kom til sykehuset var ting såklart mye bedre, og msertene satt stort sett nederst i ryggen og nederst i magen, og det kom fortsatt takvis og i bølger.
Hun ville ha meg på sånn registrering, noe som ikke var bare bare.
Slet med å finne hjertelyd, og det stressa meg veldig men hun fant den til slutt. Slet også veldig med å sette på disse båndene på magen. Hun lo godt fordi som hu sa var de vant med svæææære mager, ikke sånne små mager båndet ikke ville sitte fast på, men det gikk da til slutt. Gutten bevegde seg godt og man kunne tydelig se takene min på registreringa.
Tok også BT som lå på 149/98, noe som var høyt. Så derfor tok de også urinprøve, som heldigvis var helt fin.
Hun ville også ta nye sånne SF prøver. Og ville helst stikke meg på arma å ikke dere vi normalt tar BP. Men årene på selve arma var så dårlige at jeg sa at jeg var helsesekretær så hun måtte bare prøve på vanlig plassen. Stakkars dama fikk helt prestasjonsangst og bomma 2 ganger. Og aldri har noen bomma på meg i det hele tatt, for jeg har så fine årer.

Så var det på tide å bare vente på legen, han var visst rett rundt hjørnet. Men den gang ei. Jeg hørte et hyl og etter en stund kom jordmor inn å sa at legen måtte på et haste KS så vi måtte vente litt, vi venta i hele 3 timer. Så fikk vi beskjed om at han skulle komme på nytt, men da ble han også stoppa pga noe annet... Så etter en time ble vi flytta til et nytt rom hvor de hadde UL og sånt. Venta der en time før legen endelig kom.
Dette var en svenske og han kom inn full av blod og hilsa på oss, må innrømme jeg ble skeptisk. Men han sa bre at han skulle bytte klær senere.
Han ville ta en UL for å se at alt var bra med gutten i magen.
Og alt stod bra til, fikk ikke ta alle målingene hann ville da, for lille gutt lå med nes opp i bekkenet festet og på skrå hvis jeg forstod ha rett. Jeg fikk ikke med meg hva som foregikk på skjermen, men sambo sa det var en liten nydelig gutt!
Legen kom fram at han var 5% under vekts, og at det var en liten baby.
Han ville også ta en vaginal undersøkelse og UL for å se hvordan det stod til med livmorhalsen. Han trykte på magen mens han hadde det UL apparatet oppi der, og Livmorhalsen hadde ikke åpna seg og var 3,6 cm, noe som er helt normalt.

Så alt står bra til men det jeg hadde var premature rier. Men de hadde ikke hatt innvirkning på livmorhalsen, heldigvis for jeg er ikke klar for at han kommer enda!
Men har nå hatt et innblikk i hvilke smerter jeg har i vente, og guri meg så nervøs jeg blir. For dette er det vondeste jeg har opplevd, og verre blir det sikkert!
Legen sa det var bra jeg gikk ofte til kontroll pga. Bt for det var veldig varierende og ustabilt. Og han er første legen som har sagt det, min lege sier at BT er greit mens jordmor sier også det er ustabilt, så godt å få det bekreftet fra enda en person.

Nå sitter jeg her utslitt og småtrett etter natt med rier faktisk trodde aldri jeg skulle si nå sånt nå, men det gjør jeg altså.

Nå skal jeg prøve å nyte denne Søndagen.