Gråter du mye?

Er du sånn som meg som gråter for alt mulig?
Jeg gråter når jeg ser nyfødte babyer, jeg gråter når jeg ser triste filmer. Jeg gråt når jeg hørte Hetah Ledger var død, jeg gråt når jeg hørte MJ var død, jeg gråt til og med når jeg hørte at Arve Opsahl var død.
Har du virkelig grått i slike tilfellere? Da er nok du et like godt eksempel som meg, på hva en sippeguri er. Men det er bra vi er flere om dette i hvertfall!

Husker når jeg var lita kunne jeg gråte fordi jeg ikke fikk viljen min. Gråt fordi jeg ikke kunne få dra på kino akkurat den dagen eller gråt fordi jeg måtte gjøre lekser eller legge meg.
Men hvorfor gråt jeg egentlig? var det det en form for å vise makt? Jeg ville jo oppnå noe jeg hadde veldig lyst til, så da mått jeg jo ty til tårene.
Flere har vel brukt de såkalte krokodilletårene mot foreldrene sine.
Synes egentlig ikke det er bra med slike tårer jeg, et nei er et nei. Er bare det at barn er så utspekulerte at de kanskje finner foreldrene sine svake punkter.

"Vi bruker jo faktisk tårene til å kommunisere".

Jeg er jo blant de som gråter veldig når jeg ser tv, jeg kan leve meg inn i en hver situasjon som foregår på tv skjermen.
Det kan foreksempel være i en episode av ungkarskvinnen, hvor hun endelig etter lang tid finner drømmemannen sin.
Jeg har alltid lurt på hvorfor jeg gråter i slike situasjoner, jeg er vel bare et veldig følelsesmenneske. Skjønner derfor ikke hvorfor jeg på død å liv må se slike programmer hvor jeg vet at jeg kommer til å gråte for fullt.
Men det er jo helt greit å gråte, man får i hvertfall ut en haug med følelser som man kanskje sitter inne med.
Men jeg har funnet ut at jeg skal prøve å slutte å gråte når jeg er på kino. Høres ikke så bra ut når jeg sitter å hulker, tørker tårer og tørker snørr. Men jeg skal forbedre meg!!!

Er du et skikkelig følelsesmenneske?